Topp 10 argumenter mot neo-darwinismen:

Bilde:

1. Argument ut fra ikke-reduserbar kompleksitet: Før noe fungerer, er det ingen grunn til at naturlig seleksjon skal ivareta noe som bare krever mye energi og ikke bidrar. Gåten blir hvordan noe kunne fungere før livsviktige funksjoner gradvis var utviklet 'steg for steg'. ATP-syntase (bildet) som produserer cellens energi synes nødvendig helt fra starten av.

Eks: Levring av blodet: Opp til og gjennom trinn 19, er det ingen fordel som er gitt til å produsere blodlevring før trinn 20 er fullført! Hvis du reduserer kompleksiteten av en enkelt komponent (uavhengig av hvor i sekvensen enkeltkomponenten er), virker ikke systemet, og har ingen grunn til å bli beholdt ved naturlig utvalg.

Lenke: ATP-motoren etter 20 år -her. Molekylære maskiner i klarere lys -her.

2. Formdannelse i ulike arter

"Ett av de vedvarende mysterier i utviklings- og celle -biologi, er kroppsdannelse (morfogenese), prosessen om hvordan den arvede kroppsformen blir dannet på hvert stadium, fra det befruktede egget" (R. Keller)

Hvordan kroppsformer dannes av ulike program i ulike dyrerekker, implisitt i befruktet celle (embryoet): Program er aldri dokumentert å bli til ved naturlige årsaker.

Ulike dyregrupper har bemerkelsesverdige fundamentale forskjeller i disse mønstrene, som flg. eks. demonstrerer: Kamskjell, snegler, insekter, virveldyr. Vi har minst et halvt dusin koder som styrer dannelse av kroppen:

Lenke: Embryo-utfordringer -her og her.

3. De mange koder i ulike dimensjoner som styrer cellens regulering: Koder er aldri dokumentert å bli til ved naturlige årsaker

Hvordan ikke-proteinkodende gener er påvist å ha styrende, regulerende funksjoner i cellen. Molekylenes tre-dimensjonale mønstre blir ikke spesifisert av DNA.

Essensen av en 'kode' er at den bærer informasjonen. Denne koden ligner en 'hvis-så' algoritme i programvaren. Snakker en mekanistisk, er det ingenting ved en metylgruppe som skulle indikere: 'hold dette tilknyttede molekylet stabilt mot degradering.' I stedet fungerer kodesystem fordi alle 'deltagerne' gjenkjenner konvensjonen.

Eks: Romlig lokalisert RNA like innenfor cellemembranen (cortex). 'Sukkerkoden' og den 'bioelektriske koden'. Kode med alternativ leserammer -her.

Lenke: Epigenetisk kode påvirker mRNA-aktivitet -her. Koder med romlig informasjon -her.

4. Livets fininnstilling: Denne er i så mange sammenhenger så presis og så spesifisert, at det krever mye større tro å hevde at naturen har gjort dette, enn at det står et intelligent opphav bak det:

Lærdommer: Proteiner har komplekse former og proteiner må passe spesifikt med andre proteiner for å utforme det molekylære maskineriet i cellen. Selv om en tidligere mente de fleste proteiner handlet hver for seg (individuelt), så har forskning i senere tiår oppdaget at de fleste proteiner i cellen faktisk virker sammen som et team på et halvt dusin eller flere.

i) ikke-spesifikke blekksprut-objekter som knytter seg sterkt til mange andre objekter er hasardiøse og må fjernes. ii) For å henge spesifikt og godt, må to rigide objekter passe hverandre både i form og magnet-mønster.

Lenke: Evolusjonens grense -her. Epigenetiske fininnstillinger for liv -her.

5. Hvordan ulike dyrerekker har sine egne spesifikke gener: Vanligvis ca. 15-20% av totalen. Disse hevdes å ha oppstått de-novo (fra grunnen av).

Spesifike, artsrelaterte (orfan) gener: Teknisk sagt, så er slike 'orfan' gener fullt funksjonsdyktige gensekvenser som koder for både funksjonelle m-RNA og et protein. Klassifikasjonen kommer av det faktum at disse genene ikke har noe tilsvarende motstykke i sitt eget genom, de er ikke del av en gen-familie, eller noen annen organismes genom for den saks skyld. Navnet 'ORFAN'-gener er fokortelse for 'Open Reading FrAmes of uNknown origin.'

Lenke: Orfan-gener -her.

 

6. Hvordan homologi-argumentet stadig reduseres ved unntak for 'konvergent evolusjon'

Like karakteristika - dukker opp uavhengig, på separate grener. Det skulle ikke forefinnes noen konvergent evolusjon. I følge teorien, skulle alle sett av felles karakteristika være sporbare til en unik stamfar.

Eks: - Hvaler, delfiner og flaggermus, -som ingen hevder er i slekt med de to øvrige, er de eneste pattedyr som har ekkolokaliserings-system. Disse systemene tillater dyrene å 'se' ved hjelp av lydbølger, som i sonar-systemer (Living waters-trailer). Dyrene sender ut lydsignaler og lokaliserer objekter i sine omgivelser, ved å analysere ekkoet i retursignalene. De må være i stand til å sende sterke lydsignaler og være i stand til å oppdage svake retur-signaler fra objekter i omgivelsene. Dyrenes hjerne må være i stand til å tolke disse signalene, liksom våre hjerner fortolker synlige input fra våre øyne.

Lenke: Konvergent evolusjon -her.

7. Nye livsformer dukker opp i historisk korte tidsrom i Kambrium

For ikke lenge siden, understreket evolusjonister at ingen virveldyr eksisterte i Kambrium. De visste at virveldyr var for avanserte før den første oppdukkingen av fler-cellulære kroppsplaner.. Metaspriggina, ble tidligere antatt å være en primitiv chordate- en 'stamfar til virveldyr'. Nå har Conway Morris og Caron undersøkt hundre fossiler til av Metaspriggina og sammenlignet dem med lignende fossiler fra Kina og Burgess Shale. Jo større detalj som ses i Marble Canyon-prøvene (formentlig tidligere enn Burgess Shale), bekrefter at dette dyret var langt mer enn en forløper: det var en virveldyrfisk, der i tidlige Kambrium!

Lenke: Kambrium.

 

 

8. Det urealistiske ved utvikling via små gradvise endringer:

Nerveceller virker kontinuerlig i kroppen din. De kontrollerer øynene dine mens du leser disse ordene, og de sender tilbake bildene du ser på denne siden til hjernen din. De styrer, sammen med kjemiske signaler, en rekke prosesser i kroppene våre, og det er ingen vitenskapelig grunn til å tro at de gradvis utviklet seg, med én mutasjon om gangen. faktisk reiser det uoverstigelige vansker å hevde at f.eks. hjernen kan ha utviklet seg slik. Evolusjon er enten ikke-styrt (uten å fungere), eller overveldende avhengig av styring (ikke-naturlig). Den kan ikke være begge deler.

Biolog Th. Dobzhansky hevdet at "Det er ingen vei mot en forståelse av mekanismene ved makroevolusjonære endringer, som krever tid på en geologisk skala, annet enn en full forståelse av mikroevolusjonære endringsprosesser, innen spennvidden til et menneskes livstid'. Han konkluderte: "Av denne grunn er vi presset .. til å sette et likhetstegn mellom mekanismene til mikro og makro-evolusjon. Så må vi fortsette ut fra denne formodningen, og pushe vår undersøkelse så lang framover som denne arbeidshypotesen tillater."

Lenke: Ikke ved små, gradvise endringer -her.

9. Hvordan neo-darwinismens ikoner opprettholdes i lærebøker, selv 100 år etter de er motbevist.

Selv etter å ha blitt påvist som klare feil, benyttes, med uforminsket energi, mange av de samme argumenter, fortsatt fra darwinister.

'DNA som "hemmeligheten ved livet' -lenke; Myten om hval evolusjon -lenke; den menneskelige blindtarm og andre organer som 'junk' evolusjonære relikvier i vår anatomi etc.

 

Lenke: Zombie-Science -innledning.

10. Hvordan neo-darwinisme fremføres som ad-hoc fortellinger, darwinisme-i-hullene forklaringer, under dekke av vitenskap.

En forutsetter makro-evolusjon og kommer ut med felles avstamning, temmelig sirkulært resonnement.

 

Lenker: Darwinisme i hullene og 'filosofi og empiri om makro-evolusjon' -her.

 

Utvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund