Genendring i laboratoriet?

Som tilsvar til påstand: Finnes diverse eksperimenter (1000-vis) på f. eks. bakterier, bananfluer (Drosophila) og mus. Dette gjelder endringer av basene i DNA/RNAet.

Jeg søkte etter i evolusjonsforsøk i laboratoriet, og fant jeg et 'Catch-22' i så måte:
Her sies bl.a: at "laboratorie-eksperimenter er iboende kunstige og forenklende; og alle resulterende konklusjoner må aksepteres med forsiktighet (Rose et al. 1996)..
Natur og laboratoriet er ulike miljøer, så felt-friske organismer møter nye selektive press når overført til laboratoriet. Dersom et LNS eksperiment begynner kort tid etterpå, da skal organismene tilpasse ikke bare det spesifikke LNS-regimet, men også til det generelle laboratoriemiljøet. Den resulterende sammenfletning av selektive faktorer kan lett forvirre tolkninger av svarene til LNS, noe som f.eks. ga falske positive genetiske korrelasjoner mellom egenskaper (se Service and Rose 1985; Clark 1987; Rose et al. 2005).
Hentet herfra.

Videre fant jeg en artikkel om effekt av mutasjoner i laboratoriet, som også var full av modifikasjoner m.h.t. virkning på fenotype, her.

Bilde 1. Protein oppbygges

Det bestrides ikke at det er utført 1000-vis av eksperimenter på bakterier, bananfluet etc, som gjelder basene i DNA/RNA. Det betviles derimot hva som kom ut av disse, samt i hvilken grad de er tilfeldige: B. Sanner ved Emory Universitet har for bakterier foreslått at genomisk rearrangement kan trigges av endringer i omgivelsene, via et kontrollsystem i bakterien som kan gi arvelige endringer (Wanner, 1985). Men enkeltvise punkt-mutasjoner vil meget sannsynlig gå tapt fra populasjonen, selv om de i prinsippet kan ha positiv selektiv verdi (her).

Som bakgrunn for makro-evolusjon, er ikke slikt noe å bygge på. Intelligens benyttes ved planlegging og gjennomføring av prosjekter. Det synes klart at når det gjelder livets opphav og utvikling en gang for lenge siden, kaller det på andre metoder og krav til vitenskap, enn kontrollerte, repeterbare forhold i et laboratorium.. Genetiske rearrangement blir verksatt gjennom repetive seksjoner i DNA. Douglas Axe muterte ett gen som produserte ett protein som forhindret en enkelt fold og funksjon. I det han gjorde det, fant han at multiple posisjonsendringer i proteinets ytre, raskt ødela eller tilintetgjorde funksjonaliteten. Antall endringer som er nødvendig for å danne en ny protein-fold, overstiger typisk antall endringer som medfører tap av protein-funksjon. Sannsynligheten for ett nytt fungerende protein, fra ett eksisterende, ved neo-darwinistiske metoder avtar eksponentielt med antall endringer. Stabilitet i protein-folding er en forutsetning for protein-funksjonalitet. Destabiliserer en tre-dimensjonal protein-folding, mister de ikke bare denne som er nødvendig for utføre sine funksjoner, men de blir også utsatt for proteases, en type proteiner som sluker ikke-foldede proteiner eller polypeptider i cellen. Selv om mange protein-sekvenser altså beholder en signifikant funksjonalitet, vil de likevel utsettes for renskende effekt av naturlig seleksjon.. Se mer her og om opprinnelse til kroppsdannelse her.

Bilde 2. Fra gen til protein

I eksperimenter blir mutasjoner bevisst holdt nær til en koherent kobling av aminosyrer, som var nær hverandre for å få så mange nye protein-bindingssteder som mulig. Om ikke laborantene bevisst styrer endringene til et koherent protein-område, så ville mesteparten ha blitt spredt, ute av stand til effektivt å interagere. I det tilfellet måtte i gjennomsnitt et meget større antall mutasjoner ha blitt separert ut, for å finne én som ville binde spesifikt til mål-proteinet, se mer her.

Den neo-darwinistiske mekanismen har feilet i å forklare opphavet til nye gener og proteiner, nødvendig for at nye organer/kroppsdeler kan oppstå. Men selv om de kunne det, gjenstår et mye mer fundamentalt problem: For å bygge et nytt dyr og etablere kroppsplanen for det, trengs at proteiner arrangeres i høyere ordens strukturer. Med en gang nye proteiner oppstår, må 'noe' arrangere dem til å ta sin del i distinkte celle-typer. Disse må igjen organiseres, for å danne distinkte cellevev, organer og kropps-planer. Denne organiserings-prosessen foregår under utviklingen av embryos.
Se evt, mer her.

Selv om neo-darwinister hevder å vite opprinnelsen til ny genetisk informasjon, så er det ikke vanskelig å spore svakheter om en går inn på det. I stedet formoder gjerne artikler eksistensen av betydelige pre-eksisterende genetisk informasjon, og foreslår så ulike mekanismer som sakte kunne ha utviklet, eller slått sammen disse genene til større sammensetninger.
Hentet herfra.

Avstanden fra genom til kroppsbygning, synes full av sofistikerte strategier for samarbeid mellom celler, slik at en enkelt genom, koder for mange spesialiserte og utfyllende funksjonelle programmer .. progressivt erverv av spesifikke, intracellulære molekylære strukturer, slik at epigenetiske mekanismer dukker opp for å implementere cellulær hukommelse.
Se mer om dette her.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund