Her er smakebiter på noen artikler, som ikke er oversatt i sin helhet, men likevel inneholder noen interessante poenger:
Å modellere darwinistisk evolusjon
Oversatt herfra.
Igjen er det en lignelse om hvordan darwinister hittil ikke har produsert noe som en hard vitenskap, med en komplett matematisk modell for hvordan ikke-styrt evolusjon fungerer... Skal vi være med dem i deres optimisme? Eller ta alvorlig deres unnskyldninger for hvorfor de ikke har funnet det du forventer av en hard vitenskap? Dr. Marks tror ikke det, da han forteller Robert Crower fra Center for Science & Culture. Hør på podcasten her.

Bilde 1. Hvor mye kan dannes tilfeldig?

Kompleks naturlig funksjonalitet?
Hentet herfra.
På en eller annen måte, uten beregning i det hele tatt, er vi alle sikre på at geologiske prosesser ikke kan lage (f.eks.) en skiftenøkkel. Videre har vi rett til å være sikker på dette.
I Undeniable viser jeg hvordan vår intuitive sikkerhet i saker som dette forbindes med det mer formelle resonnementet: I bokens språk er det å lage en justerbar skiftenøkkel et helt prosjekt - "et stort resultat oppnådd bare ved å bringe mange små ting eller omstendigheter sammen på den riktige måten." (S. 69) Nærmere bestemt: Små ting og omstendigheter må ordnes på en funksjonell sammenhengende måte, slik at de alle jobber sammen for å produsere noe betydelig mer signifikant enn summen av delene. Arrangementer av denne typen skjer aldri ved et uhell .. (S. 159)

Om menneskets opprinnelse -behovet for Teori evaluering
Oversatt herfra.

Bilde 2. Ardipithecus ramidus, skull cast, by Rama [CC BY-SA 3.0 fr, CC BY-SA 2.0 fr or CeCILL], via Wikimedia Commons.

Med veksten av molekylærbiologi kom genetiske sammenligninger og den faste konklusjonen at sjimpanser og bonoboer er våre søster-arter. Det syntes som Huxley hadde rett. Studentene ble fortalt, ved ikke usikre termer, at sjimpansene var vår søsterart - vi delte tross alt noe som 99 prosent av DNA-et vår til felles dem.
Men da oppstod ny evidens som kastet tvil over denne tilsynelatende ugjjendrivelige sannheten. Subtile forskjeller mellom gorillaer og chimpanser indikerte uavhengig evolusjon, i stedet for arv via en felles forfader, av visse egenskaper. Videre, stilte en ny fossil art, Ardipithecus ramidus, samt anatomiske og atferdsrelaterte sammenligninger, spørsmålstegn ved det aksepterte menneskelige chimpanseforholdet.
Alt dette etterlater evolusjonister i dag å vurdere en rekke forklaringer for menneskelig evolusjon. Et felles tema for alle de forskjellige forklaringene er imidlertid deres mangel på detaljer. Forklaringene gir ikke noen form for detaljert beretning om fremveksten av de mange unike egenskaper og evner hos mennesker.
Og hvor detaljerte bevis eksisterer, som i sjimpanse-, gorilla- og menneskelige DNA-data, er det lite fornuftig (se her, her og her for eksempel).