Hunde-vrangforestillingen
Evolution news; 30. okt. 2014
Oversatt herfra.

Bilde 1. Fuglehund; Kilde: VersVend/Flickr.

I sin siste bok tar genetikeren Wolf-Ekkehard Lönnig fra Max Planck Instituttet i Tyskland for seg den utbredte oppfatningen at hundeoppdrett viser makroevolusjon. Hans bok er Unser Haushund: Eine Spitzmaus im Wolfspelz? -her, eller i engelsk oversettelse, Our Domestic Dog: A Shrew in Wolf's Clothing? (Monsenstein & Vannerdat, 2014). Han viser i detalj at det utrolige utvalget av hunderaser, som kommer tilbake fra opprinnelsen for flere tusen år siden, men spesielt i de siste århundrene, ikke representerer noen økning i informasjon, men snarere en reduksjon eller tap av funksjon på de genetiske og anatomiske nivåene.

Bilde 2. Informasjon går tapt.

Etter litt innledende informasjon om hunder, går Lönnig til kjernen av saken: Dawkins dogme om hunder, som mange andre neo-darwinister også omfavner. Richard Dawkins har hevdet at det ikke er vanskelig å forestille seg hva tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg egentlig kan gjøre, gitt alle forskjellene vi ser i hunderaser, produsert i nesten et øyeblikk på den evolusjonære tidsskalaen.

Dawkins, konkluderte for eksempel, sin New York Times gjennomgang av Michael Behes bok The Edge of Evolution med et vell av hundelyder ut:
Fra Newfoundlendere til Yorkshire-terriere, fra Weimaranere til vannspanieler, fra Dalmatinere til Dachser, da jeg vantro lukker denne boken, ser jeg ut til å høre hånende bjeff og dype, snøftende grynt fra 500 hunderaser - hver av dem stammer fra en ulv, i en tidsramme som virker så kort etter geologiske standarder, som øyeblikkelig.

Lönnig vurderer utfordringen fra alle vinkler. Diskusjonen spenner over temaer, inkludert levetiden til hunder og ulv, genetiske sykdommer, vekt og størrelse, neoteny, epigenetikk, hypertrofi, hyperplasi, metabolisme, samt spesifikke typer hunder, inkludert 'nakne (hårløse) hunder', Rhodesian Ridgeback, den Kinesisk Shar Pei, og flere. Dr. Lönnig undersøker genreaksjonskjeder eller kaskader, gen-nettverk og andre gen-interaksjoner.
Han viser overbevisende at det ikke koster mye å degenerere slike systemer gjennom mutasjoner (og duplikasjoner), som kan oppnås på relativt kort tid. Han gir demonstrasjoner fra sitt eget eksperimentelle arbeid. På bare to år induserte han en enorm mengde morfologisk variasjon ved mutagenese i en rekke plantearter.

Bilde 2. Boka Unser Haushund (Wolf-E. Lönnig)

Den opprinnelige utformingen av ulven viser en ekstraordinær grad av toleranse for funksjonell nedgang. Det er nøyaktig hva oppdrettere er avhengige av. Resultatet er de mange genetiske og anatomisk dårlige raser av våre husdyr, helt avhengig av menneskelig omsorg og pleie og vanligvis ikke i stand til å overleve i naturen.
Lönnig fortsetter med en grundig diskusjon av Canida-taksonomien (familien som inkluderer hundene), både eksisterende og utdøde underfamilier. Han fokuserer på fylogenien til disse skapningene, spesielt med hensyn til paleontologiske registre, inkludert underfamiliene Hesperocyoninae, Borophaginae og Caninae. Alle tre vises brått og nesten samtidig i fossil-registeret.
Ja, Lönnig berører teorien om intelligent design, og henviser til bøker av Stephen C. Meyer ( Darwin's Doubt -her) og Casey Luskin ( Discovering Intelligent Design -her).

Lönnigs arbeid er imponerende, og bygger på forskning fra mer enn tusen forskere, reflektert i mer enn åtte hundre fotnoter. Boken har fått påtegninger, blant annet fra Matti Leisola, professor emeritus ved Helsingfors universitet, som kaller boken en "kolossal og detaljert studie." Biolog Dr. Werner Gieffers, pensjonert fra Max Planck Institute of Breeding Research, som kommenterer:
-På grunnlag av forskning fra mange eksperter på de aktuelle feltene, viser Lönnig at den enorme variabiliteten til våre husdyr hovedsakelig er oppstått ved reduksjon og tap av funksjoner fra gener av ulven.

Og Michael Behe skriver:
Dr. Lönnig viser overbevisende at en av de viktigste eksemplene darwinister stoler på til å overbevise publikum om makroevolusjon - den enorme variasjonen i hunder - faktisk viser det motsatte. Ekstremer i størrelse og anatomi kommer på bekostning av ødelagte gener og dårlig helse. Selv flere gen-duplikasjoner ble funnet sterkt å forstyrre normal vekst og utvikling, slik det også ofte er tilfelle hos mennesker. Så hvor er beviset for Darwinistisk evolusjon nå?

Vitenskapen her er virkelig solid. Oppsiktsvekkende er Lönnigs forutsigelse fra 2013 om stivelses-fordøyelse i ulv (allerede) bekreftet i en studie publisert i år (2014).
Boken er unik, med tanke på et bredt utvalg av hunderase-egenskaper (størrelse, pels-struktur, pels og øyenfarge, muskulatur, etc.) Helt klart, gjør det store volumet av dokumentasjon dette arbeidet litt vanskeligere å lese enn mange hundevenner kunne håpe. Lönnig forutsetter også en viss vitenskapelig bakgrunn. På den annen side, etter å ha lagt boken ned, kan en rettferdig leser ikke være enig i annet enn at dette spektakulære tilfellet med degenerativ mikroevolusjon har ingenting å gjøre med makroevolusjon, og gir ikke noe lys over opprinnelsen til spesifiserte og ikke-reduserbare komplekse strukturer og funksjoner.

Blant sine andre fortrinn, dukker Lönnigs bok opp til rett tid. Som Casey Luskin skriver i den nye boken The Unofficial Guide to Cosmos, tar Neil deGrasse Tyson opp ropet om hundeoppdrett som et bevis på makroevolusjon. I den første episoden av Cosmos konkluderer Dr. Tyson: "Hvis kunstig utvalg bevirke slike dype endringer på bare 10 eller 15 tusen år, hva kan naturlig utvalg utrette over milliarder av år?" Svaret, han gir oss, er 'all livets skjønnhet og mangfold.'

I sannhetens navn, til tross for alle de utvilsomme sjarmerende egenskaper til hunder, er deres avl ikke annet enn degenerasjon. Men du vil ikke lære det, eller mange andre ting, fra nye Cosmos -(omtale).

Hvis du ikke leser tysk, forresten, fortvil ikke. For en oversikt over emnet på engelsk, lytt til Casey Luskins podcast-intervjuer med Lönnig ( her og her).