(utdrag fra bok med samme navn av Kjell Tveter; Hermon Forlag)
Forord:
Til deg ukjente som etterlyste fakta som tyder på at en intelligent kraft er virksom i naturen. Om du leser det følgende med et åpent sinn, vil du finne flere slike tegn.
Til deg som ikke etterlyser biologikunnskap, men vil etterprøve om evolusjonsteorien farer med fleip eller fakta, kan du kikke på Indisier mot evolusjonseorien.
Om du vil se konklusjonen først, kan du se et sammendrag av stoffet under.
Innledning:
Vi mennesker er helt avhengige av intelligens for både å formidle og motta informasjon. Den setningen du leser nå, krever at hjernen henger med øynene, ellers vil meningen forsvinne uten at du skjønner den. I livets kompliserte maskineri kreves det informasjon for å få på plass alle bitene på rett plass. I naturen finnes masse prosesser og en storhet som vanskelig kan forklares med et ateistisk syn på livets tilblivelse og utvikling. Da er det viktig at en har plass til et Gudsbegrep, og holder muligheten for en intelligent designer åpen. Hvis en vitenskapsmann ikke har det, blir det fort tette bånd og vanskelig å skjelne vitenskapelige ytringer fra livssynsytringer. Vitenskapen som sådan kan ikke være kristen, og må nødvendigvis operere innenfor materie og biologiske/fysiske lover: Men om den da ikke kan forklare virkeligheten, er det lov å tenke seg om og vurdere alternativer. Spesielt gjelder dette i forbindelse med evolusjonsteorien, som prøver uttale seg om livets tilblivelse og utvikling. Heldigvis er det mange kristne vitenskapsmenn (over 40% i visse undersøkelser), mens mange legfolk oppfatter vitenskapelige funn som autoritative og endegyldige. Det gjelder imidlertid at naturvitenskap skal holde muligheter åpne for nye funn. I Biologien har det dessverre vært liten åpenhet hva angår livets begynnelse og utvikling.
1. Livets storhet
De fleste av oss har kanskje lett for å ta tingene for gitt. Spesielt har unge mennesker det ofte for travelt med å leve, til tenke for mye over livet. Og det kan jo være fint og sunt å være glade og nyte livet, uten å tenke for mye på vanskelige ting. Men så kommer det stoff i naturfag etc. som utfordrer slik en har vært vant til å se på tingene. En blir nærmest tvunget til å ta stilling, men skjer det på informert og allsidig grunnlag, eller er det kun det dominerende synet som får komme til orde? Det har vært mange eksempler på bevisst fusk og fanteri, f.eks. i Haeckels fostertegninger. Det er over 100 år siden det ble bevist juks i forbindelse med disse. I våre dager finnes det reelle bilder og animasjoner. Likevel opplever en at en lærebok i Biologi for vgs benytter tegningene ennå. En kan undres hvorfor? Det har også vært en god del juks i forbindelse med såkalte 'overgangsformer'. Til tross for stort oppstyr da de dukker opp, blir det såvidt nevnt når falskneriene er avslørt.Om en skal ta stilling til livets opphav og utvikling, er det greit å vite litt om livsprosessene som finner sted i alt liv. Da vil mange finne det både interessant og spennende å vite litt om livet rundt oss.
Menneskene har til alle tider undret seg over hvor vi kommer fra, hvorfor vi er her, og hvor vi går hen når livet er slutt. Det er spørsmål som vil dukke opp hos de fleste av oss en eller flere ganger i løpet av livet. Fra 300-tallet var troen på en Skaper det framtredende synet i vår vestlige verden. Mange kjente vitenskapsmenn hadde en sterk tro og overbevisning om Gud som skaper og universets Herre. (f.eks.: Isac Newton, Johannes Kepler, Blaise Pascal og Carl von Linné) Newton er spesielt kjent for sin oppdagelse av gravitasjonsloven. Dette synet var altså dominerende lenge. Så skiftet plutselig synet hos mange, hva skyldtes det? I tid kom det etter at Charles Darwin hadde publisert sin bok 'Artenes opprinnelse' i 1859. Darwin mente at naturlig utvalg og tilfeldighet kunne forklare livets mangfold. Teorien fikk navnet 'utviklingslæren'.
2. Hva skal jeg tro?
For noen mennesker var det ikke overveldende vitenskapelige fakta som gjorde at de skiftet syn, men det forhold at om en avskaffet Gud, kunne menneskene leve som de ønsket. Julian Huxley innrømmer det åpent for sin egen del. Den nye teorien er blitt omfavnet og akseptert som sannheten om livet. Utallige skolebøker framstiller teoriene som vitenskapelige fakta, selv om grunnleggende teorier ikke er bevist. Det virker som behovet for å avskaffe Gud er meget stort hos mange mennesker.
Store vitenskapsmenn, ja noen av de største har vært så imponert over naturens storhet at de ikke kommer utenom at det må være Én som har konstruert det hele. De kan ikke forstå eller akseptere at tilfeldighet kan forklare denne storheten. Vår viten om livet har dessuten endret seg radikalt siden Darwin lanserte sin bok. Moderne biokjemi og molekylærbiologi har gitt oss innsikt i en høyteknologisk verden, som finnes i hver eneste celle menneskekroppen er bygd opp av. Det er tvilsom om Darwin hadde utformet sin lære, om han ante hva cellene inneholder. Ting virker ofte enklere å endre fra utsiden, om en ikke har særlig kjennskap til hvor kompliserte sammenhengene er på innsiden. Naturen og livet bærer preg av å være formet av en arkitekt og utformet av en konstruktør.
Det finnes komplekse begivenheter i naturen som aldri kunne ha forekommet med bare tilfeldigheter og naturlig utvalg. Atferden ville ha krasjet uten noen lærings-eller overføringsverdi og med så finstemte tilpasninger, ville det langt overgå å legge de mest omfattende puslespill i blinde.
3. Utviklingslæren (teorien)
Naturalistisk darwinisme framholder at livet har oppstått spontant av seg selv, kun ved at grunnstoffene i lang tid tilfeldigvis har produsert de substanser som inngår i livet. Dette primære livet har så ved tilfeldighet og naturlig utvalg utviklet seg videre fra en urcelle til flercellede vesener, og til slutt mennesket. Den første cellen hadde evnen til å formere seg og utvikle seg til alle de typer celler som en organisme består av. Videre hevder den at arter kan gi opphav til helt andre arter, f.eks. fisk kan utvikle seg til krypdyr. Her kan det fort skje at sannheter gjennom generasjoner, plutselig kan vise seg å inneholde vitale feil. At generasjoner av mennesker slik har blitt forledet gjennom de siste 150 år hoppes det ofte lett over. 'Utviklingslæren har jo så allikevel rett.'
Noe som gjør det vanskelig å diskutere denne saken er upresis bruk av ordet 'evolusjon'. Noen ganger brukes det om forhold som alle er enige i, f.eks. at variasjon og enorm tilpasningsevne over tid er en forutsetning for livets opprettholdelse. Andre ganger benyttes ordet i betydningen av at alt liv stammer fra felles opphav. Ordet evolusjon kan også benyttes om de endringer i arvestoff som naturlig utvalg eller mutasjoner kan medføre. Derfor er det viktig å vite at ordet har ulike betydninger. Et forsøk på oppdeling i form av micro (innen arter)- og macro(mellom arter)-evolusjon kan være til en viss hjelp.
Darwinismen utelukker at livet har en plan, en hensikt og at det er en intelligens som styrer utviklingen. Det må de forsåvidt gjøre når de forsøker være naturvitenskap, men spørsmålet om dette er alt som spiller inn er mer typisk et livssynspørsmål. Innenfor et naturalistisk syn, skjer alt uten hensikt/tilfeldig og ved naturlig seleksjon. Det siste innebærer at de sterkeste og best tilpassede individer har størst mulighet for å overleve. Det er et syn som virker fornuftig, på sikt oså for mange ikke-darwinister. Men i ny-darwinismen er spontane forandringer i form av mutasjoner, innført som et viktig redskap for livets utvikling. Mutasjoner har i forsøk ikke gitt nye arter eller kroppsdeler (ca 99% av de er skadelige/dødelige). Hvis naturlig utvalg er mekanismen som forklarer overgang fra f.eks. fisk til amfibie, må det skaffes mye ny informasjon. Denne informasjonen må dessuten være riktig og detaljert, siden nye ben, sener, muskler , blodårer og nerver skal skal feste lemmer til skjelettet ikke til hud og muskler som hos fisken. Men slik massiv tilførsel av ny informasjon kan aldri skyldes seleksjon eller mutasjoner. Den oppgaven er for stor for de darwinistiske mekanismer. Når en således hører om biologer som ærer bananfluer for at de utviklet seg til elefanter og hvaler, også mennesker, så er det uttrykk for stor tro, men rettet i feil retning.
Ved mutasjoner i laboratorier på bananfluer, har samtlige resultater vært bananfluer, selv om farge og størrelse etc. har variert. Bakterier har vært fulgt i 30.000 generasjoner, tilsvarende 1 million år for mennesker. Det viser seg at det er lettes for mutasjoner å bryte DNA ned, enn å bygge opp. Dette er i samsvar med termodynamikkens 2.lov.
4. Monopolstilling i skole og media.
Darwins teori ble som sagt populær på kort tid, og hans teori er i dag nærmest enerådende i Europa. Darwinismen blir fortsatt presentert som den absolutte sannhet. Det er derfor viktig at en er klar over at skolens biologiske bøker preges av et naturalistisk livssyn, som innebærer at en utelukker en Skaper i utgangspunktet. De beskrivelser og konklusjoner som bøkene inneholder, er derfor i samsvar med dette livssynet. Det er dermed ikke sikker at alt vi lærer i biologi er riktig. Evolusjonsteorien bygger på naturlovene for den døde naturen, uten noen tanke på hvordan disse naturlovene trådte i kraft. Naturlovene er etter vår mening så perfekte at de ikke kan ha oppstått av seg selv, men peker på en Intelligens bakom dem. Bl.a Albert Einstein var av denne oppfatning.
NRK har i mer enn 30 år hatt naturprogrammer som har forkynt darwinismens fortreffelighet. Knapt i et eneste program har de satt spørsmålstegn ved den. Motstandere av alternativet (Intelligent design) har fått fremme sitt syn, uten at noen har fått møte argumentene. Den som våger gå ut offentlig med tvil om evolusonsteoriens påstander, blir ofte karakterisert negativt som menneske. Et grotesk eksempel er der Richard Dawkins, en ledende evolusjonist, hevder at en må være enten dum, gal eller uvitende om en tviler på evolusjonsteorien. Vitenskapelig?
Forskere som gir uttrykk for tvil angående evolusjonsteorien, risikerer få problemer med økonomisk støtte, både i Norge og særlig USA -der debatten har pågått noen år. Det tyder på at argumentene for design oppfattes som skremmende og truende av darwinister. Som nevnt brukes også ordet evolusjon om enhver forandring og reaksjon i biologien. Slik får de æren for alle prosesser, selv om de ikke nødvendigvis har noe med evolusjon å gjøre. Dessuten er evolusjonsteorien såpass elastisk at den kan brukes som forklaring på nærmest ethvert resultat.
Sann vitenskap er karakterisert av en ekte søken etter sannheten. Da er ikke sannheten noe en har funnet på forhånd eller har bestemt seg for. En ekte vitenskapsmann går ikke ut fra at hans syn er ufeilbarlig og er alltid villig til å underkaste sine teorier gransking. Slike holdninger gjelder i alle deler av vitenskapen, med unntak av biologien. Grunnen er nok at biologien handler om livet og livets opprinnelse. Livssynsmessig kommer en ikke da bort fra muligheten av en Skaper. Det oppleves tydeligvis både ubehagelig og fornuftsstridig for naturalister.
Cellen er den enheten som alt liv er bygget opp av. Det har skjedd enorme framskritt i utforskingen av dem siden Darwin utformet sin teori. Vi har ca 300 tusen milliarder celler i kroppen. Cellen er liten, den gjennomsnittlige størrelse er i gjennomsnitt 1/100 del av en millimeter. En enkel celle består av to hoveddeler: cellelegemet og kjernen. Ytterst er cellelegemet (cytoplasmaet) avgrenset av en hinne, som kalles cellemembran. Den er en kompleks tolags hinne, med spesielle åpninger som slipper gjennom substanser som skal inn eller ut av cellen. Det er egne kontrollrutiner som enten godkjenner eller avviser disse substansene. Membranen er glatt (karbohydrater og fettholdige molekyler) slik at den kan beveges i alle retninger i forhold til naboceller. Cellemembranen er en levende struktur med spesifikke funksjoner.
Midt inne i cellen ligger kjernen, som også har en membran omkring seg.
I kjernen ligger arvestoffet som er samlet i DNA. Det tilsvarer cellens informasjonssentral. Her ligger informasjon som styrer alle prosessene i enhver celle. I cellelegemet finnes en rekke ulike strukturer. Her er proteinfabrikker (ribosomer) og generatorer-som skaper energi. Hjertet slår ca 70 ganger i minuttet. Uten energi ville hjertet slutte å slå. Generatorene finner vi i en struktur som heter mitokondrier.
I sin bok Evolution, a theory in crisis (1986) skriver Michael Denton. I moderne biologi er det cellens oppbygning som best viser hvor kompleks og detaljrik naturen er. Om en forstørret en celle tusen millioner ganger, ville vi se et objekt av uovertruffen kompleksitet og utforming. Overflaten ville ha millioner av åpninger og innenfor hver åpning (luke) ville en komme inn i en verden med svimlende teknologi og ufattelig kompleksitet. Overalt ville en se alle slags samarbeidende roboter i aktivitet, og tallrike maskiner med tannhjul som griper inn i hverandre. Cellekjernen ville være som et stort rundt rom. Der ville en finne ledningsnett av DNA oppkveilet på symmetriske og identiske spoler. En rekke korridorer og ganger som binder alle deler sammen til et velfungerende hele vitner om overordnet kontroll og styring. All oppbygning ville være som en velordnet fabrikk, som utfører nesten like mange funksjoner som all menneskelig aktivittet på jorda. I tillegg har den mulighet til å kopiere alle deler den består av, i løpet av noen få timer.
De ulike prosessene i en celle må være perfekt og fullkomment koordinert, tilpasset hverandre og komme i rett rekkefølge. Alle funksjoner er avhengig av de andre funksjonene. Cellens liv er helt avhengig av at alt er på rett plass og fungerer normalt. De fleste av oss ville nekte å tro at tilfeldighet og slumpetreff kan utrette et slikt mirakel. For en slik formidabel oppgave er det helt nødvendig å regne med en grenseløs Superintelligens. Betrakter man en celle i mikroskop, oppdager man en febrilsk aktivitet. Molekyler framstilles med enorm hastighet. Nesten alle enzymer kan fremstille mer enn 100 molekyler pr. sekund. Informasjonsmengden i en enkelt menneskecelle svarer til tre-fire ganger så mye myes om alle de tretti bindene av Encyclopedica Brittanica.
DNA har form som en vridd leider, med stigetrinn. DNA er cellens informasjonssentral. DNA's språk har fire bokstaver: A, C, G og T. Om en retter ut et DNA-molekyl, får det form av en stige.
Stigetrinnene i DNA dannes av to bokstaver, slik at T og A alltid henger sammen og C og G. Denne regelmessigheten er helt nødvendig for DNA's funksjon. Et stigetrinn kan da formes av: T-A, A-T, C-G eller G-C (-i høyre del av stigetrinnet sees bokstaven snudd på hodet).
Alt som foregår i en celle styres og kontrolleres. Det er ingenting som foregår på måfå. En prosess starter alltid med et signal om at noe må gjøres. Proteiner er de livsnødvendige byggesteinene i livets maskineri. DNA er som sagt, informasjonssenteret i cellen. DNA inneholder bl.a oppskriften til de mer enn 100.000 proteiner som er i kroppen vår. Oppskriften for et enkelt protein kalles et gen. DNA inneholder derfor mange tusen gener. DNA ser ut som en stige eller en leider. DNA-molekylet danner en form som gjerne kalles en dobbeltspiral. DNA er et komplisert molekyl Det består bl.a av 4 såkalte baser som utgjør bokstavene som alle informasjon i DNA er opptegnet med. Livets språk er altså bygget opp kun av 4 bokstaver: A,C,G og T-etter forbokstavene på disse basene. Hvert stigetrinn består av to bokstaver som er bundet til hverandre på midten med en kjemisk binding, som i spesielle tilfeller kan åpnes, slik vi åpner en glidelås.
I kjernen sees DNA-molekylet som en dobbeltspiral. DNA åpnes ifølge oppskriften til det proteinet som skal dannes. I denne åpningen lages en kopi av oppskriften (se under). Budbæreren med kopien passerer gjennom kjernemembranen og legger seg inn til 'proteinfabrikken' (ribosomet), som ligner på ett egg av utseende. Aminosyrer leveres ved
'proteinfabrikken' og fester seg til kjeden av aminosyrer allerede dannet. Så henter budbæreren nye aminosyrer. De fleste proteiner består av noen hundre aminosyrer.
7. DNA danner livets språk
I ethvert språk er det rekkefølgen av bokstavene som gir mening. Rekkefølgen av de fire bokstavene, bestemmer selv informasjonen som er nedtegnet i DNA. De fire bokstavene O-R-O-M kan settes sammen på 24 ulike måter, men det er bare kombinasjonen MORO som gir mening på norsk. Andre kombinasjoner er meningsløse. Da skjønner en hvor viktig det er at rekkefølgen av bokstavene i hver menneskecelle er riktig, for at cellen i det hele skal ha liv. I hver celle i menneskekroppen finst det informasjon tilsvarende 3,2 milliarder bokstaver (ca 3GB). Ingen naturalistiske metoder er i stand til å konstruere DNA-språket. Det krever en superintelligens for å få et korrekt DNA-språk. DNA-språket kan aldri ha kommet til ved tilfeldighet.
Vi skal ta for oss et eksempel på at kroppen trenger hemoglobin. Det er et livsnødvendig protein som bringer oksygen fra lungene til alle vev i kroppen, slik at cellene kan overleve. Vi har alle et nivå på ca 14 gram pr. hundre milliliter blod. Blir nivået mye lavere, blir man blodfattig eller anemisk. Da må kroppen produsere mer. Vi skal se hva som skjer når et hemoglobin-protein dannes:
1) Følere eller sensorer sier fra at det er for lite hemoglobin. 2. Det sendes et signal at mer
hemoglobin må dannes. 3. DNA har konstruksjonstegningen til hemoglobin. Oppskriften finnes i detalj ett bestemt sted i DNA. Denne konstruksjonstegningen kalles et gen. 4. Akkurat der denne oppskriften befinner seg, åpner DNA seg, slik vi åpner en glidelås - 
så oppskriften blir tilgjengelig. 'Glidelåsen' blir akkurat så lang som oppskriften er. 5. Oppskriften blir nå kopiert. Hele oppskriften tas vare på av en 'budbærer' (m-RNA) 6. Etter kopieringen er ferdig lukkes åpningen i DNA, som igjen får form av en vridd leider. 7. Budbæreren starter nå på en lang reise til en bestemt 'proteinfabrikk' (ribosom). Siden den ligger i cellelegemet og ikke i kjernen, må budbæreren først finne den rette åpningen i kjernemembranen. Deretter kommer den ut i cellelegemet, og på transportkanalene ('veiene') der er det stor trafikk.Det er viktig å unngå kollisjon med andre budbærere som bringer avskrift av andre proteiner til andre 'fabrikker'. Transportstrekningen er lang, men budbærerne finner alltid fram til rett sted. 8. Framme ved 'proteinfabrikken' (ribosomet) overføres konstruksjonstegningen for hemoglobin, slik at fabrikken får nøyaktig beskjed om hvilket stoff den skal produsere. 9. Etter at tegningen er lest og det er kjent hvilke byggematerialer (aminosyrer) som trengs, går det beskjed til 'trailerne' (t-RNA) i garasjen. Deres oppgave er å hente byggesteinen til proteinet (aminosyrer). Protein er lange molekyler, bygd opp av nettopp aminosyrer. En aminosyre binder seg til neste, som binder seg til neste osv, til proteinet som består av noen hundre aminosyrer er dannet. Et proteinmolekyl kan sammenlignes med et perlekjede, slik perlene ligger etter hverandre og former et bånd. Hver perle tilsvarer en aminosyre. Hemoglobinet består av 574 aminosyrer, og de må ligge i helt riktig rekkefølge. Det er 20 ulike aminosyrer som brukes til oppbygging av proteiner i kroppen vår. Hver 'trailer' (t-RNA) frakter bare en bestemt aminosyre. Så for å frakte noen hundre aminosyrer av 20 ulike slag, trengs det mange trailere. 10. Trailerne henter sin last på lageret med aminosyrer, og kjører til proteinfabrikken. 11. Til fabrikken må de komme i helt riktig rekkefølge. Hvis bare en aminosyre forveksles, blir det ikke hemoglobin, men noe annet som dannes. Så det må være et særdeles flott kontrollapparat som passer på at hver trailer kommer på rett plass i køen av 'lastebiler'. 12. De tomme trailerne sendes ut for å hente ny last. All denne virksomheten skjer hele tiden på den rette måten, det må den bare! 13. Slik holder 'fabrikken' (ribosomet) på med å produsere hemoglobin til det rette nivået er nådd. Da går det ut et signal igjen om at nå kan produksjonen opphøre.
(Det vi har kalt budbærere, trailere og proteinfabrikk er alle ulike typer RNA) Der vi har ført opp 13 prosesser, er det i virkeligheten mange, mange fler. Hele tiden styres og kontrolleres disse, slik at ingenting går feil. All denne informasjonen formidles av proteiner som cellen selv har produsert. Den kompliserte produksjonsprosessen vi just har sett på, er eksempel på sporene av en designer. Det er simpelthen ikke mulig at tilfeldigheter kan utvikle og holde øye med alle trinnene i cellens mange oppgaver. Den miste feil eller avvik ville få hele prosessen til å stanse opp, med celledød som sannsynlig resultat. I vår verden ville det være en rekke eksperter, ingeniører, programmere og andre fagfolk som overvåket prosessen. Jo mer detaljrik produksjonen er, jo mer overbevisende blir det at den er laget og utformet av en konstruktør.
For at produksjonsfabrikkene (ribosomene) skal klare å avlese DNA-koden, må de skjønne teksten som budet kommer med. For å bruke et bilde fra vår verden: det nytter ikke med en manual på japansk om operatøren kun kan engelsk.. Vi skjønner at det må være samme konstruktør som både har laget DNA-språket og utstyrt ribosomene slik at de kan tolke det. Det er hele tiden en rekke proteiner som må dannes, så det er travel virksomhet i cellen hele tiden. All denne aktiviteten forutsetter styring og kontroll, siden det er mange muligheter for at noe kan gå galt. Vi inneholder en fascinerende 'verden' inni oss. Vitenskapen er ennå på et begynnerstadium mht.behandling av gener (jfr. genterapi).
Det følgende skrives etter hukommelse-med stikkord-notater (Kopinor-regler). Det tas forbehold om misforståelser/feil, da undertegnede ikke er fagmann på området, bare fascinert av de mange imponerende systemer som er med å styre livet og drive kroppen vår. Det anbefales å kjøpe boken både ut fra et faglig synspunkt og fordi den inneholder mange figurer, og mange flere eksempler enn her.
8. Energiproduksjon
All aktivitet krever energi, at noe forbrennes og omdannes til noe som kan drive aktiviteten videre. Det foregår via stoffskiftet hos mennesket. Når vi spiser karbohydrater, f.eks. i brød, omdannes disse til et stoff som kalles ATP. Det skjer ved at det i hver celle er mange 'energimotorer', i form av mange hjul som roterer med en hastighet på ca. 100 omdreininger pr.sek. Det er ca 3 ganger så raskt (6000 omdreininger pr minutt), som en bilmotor roterer. For hver rotasjon dannes tre ATP-molekyler. Dette skjer i hver celle i hele kroppen, og det finnes derfor flere milliarder slike energimotorer. Hver er ca 1/200 000-del av et knappenålshode. Dermed blir det ikke kineserne, men livets designer som oppfant hjulet. Energimotorene fungerer uten service så lenge cellen lever. Alt er likevel styrt og kontrollert, ingenting foregår på slump. I så fall vil cellen ikke fungere slik den skal, og vil sykne hen eller dø. Motoren er et genialt eksempel på en 'ikke-reduserbare komplekse struktur'. Motoren virker nemlig ikke hvis noen av delene mangler. Noen tror at hvis motoren er 90% utviklet, vil den gi 90% energi. Men poenget er at den må være 100% utviklet for i det hele tatt å gi eneergi. Derfor kan den ikke utvikles gradvis. Da ville det ikke være noe energi til livsprosessene, livet ville opphøre og celledød inntreffe. Den må altså være fullt utviklet og aktiv fra livets begynnelse. Om det skulle gå årtusener før en slik mekanisme ble utviklet (via tilfeldigheter og mutasjoner), ville det hele denne tiden vært behov for energi som altså bare en ferdig utviklet ATP-motor kan lage.
Vi har allerede sett på DNA som bærer av informasjon i cellene. Noen har trodd at DNA dannes i cellen, men cellen mottar sin informasjon fra foreldre-cellen. Før celledeling kopieres innholdet. På det viset får de to dattercellene eksakt like mye informasjon som morcellen. I cellene er DNA komprimert (via nøsting) i en cellekjerne på mindre enn 1/100 mm i diameter. Det er beregnet at DNA-kode til 100 milliarder mennesker-komprimert, slik den finnes i cellene, får plass i en hodepinetablett. Om en tar DNA som finnes i en celle og strekker ut DNA-strengen, vil den få en lengde på ca. 1,8 m. I kroppen vår er det ca 100 000 proteiner. De ulike oppskriftene ligger i DNA-et. All DNA-kode i menneskekroppen, skrevet ut, vil tilsvare en bokstabel mange mil høy, eller i utstrekt form: 600 milliarder km. Det tilsvarer 300 reiser tur/retur til solen! Francis Crick som oppdaget DNA-et fikk en nobelpris for dette. Han regnet ut at DNA er et så komplisert molekyl at det aldri ville kunne dannes naturlig (av seg selv). DNA er komplisert og genialt på samme tid. Kodet informasjon krever en intelligent designer.
10. Opprinnelsen
Opprinnelsen til universet kalles gjerne the Big Bang. Underforstått her er jo at det har vært en begynnelse (sml. 1Mos1v1).
Astrofysikere og astronomer har funnet ut at det er mange ting som måtte klaffe fullstendig riktig i startøyeblikket (eks. den kosmologiske konstant). Den matematiske nøyaktighet i universet var et under for Einstein som utbrøt at det eneste som var uforståelig med universet, at det var forståelig. Naturlovene som er lagt ned i universet, er helt uten skapende evner. De er en iboende del av naturen og oppdages ved studier av naturen.
Når jorden først var dannet, hvilke muligheter er det så?
Det er to hoved-muligheter: Enten er livet dannet spontant- av seg selv, eller så er
livet forårsaket av en skapende intelligens, som vi vanligvis kaller Gud.
Ingen av dem kan bevises. En kan aldri utelukke, men ei heller bevise en skaper, annet enn via hans spor i naturen som vi beskriver her.
Det blir helt feil når noen påstår at vitenskapen har bevist at Gud ikke finnes:
Naturalister utelukker en Gud av filosofiske og følelsesmessige grunner. Om Gud avskrives av følelsesmessige grunner, blir det ikke vitenskapelig. Vitenskapen leter etter sannheten med et åpent sinn, og er mottagelig for nye argumenter. Hvis en fullstendig utelukker en skapelse, uten fullgode argumenter, halverer man de mulige årsakene til livets opprinnelse. Det blir resultatet om Gudsbegrepet ikke inngår i virkelighetssynet, og eneste alternativ er at liv oppsto av seg selv. En slik holdning til sannheten mangler troverdighet og vil tape i enhver rettssak. Men holdningen er tydeligvis fullt berettiget i biologien og evolusjonslæren.
Når man definerer bort en skaper i utgangspunktet, må en hele tiden lete etter andre forklaringer.
Når ateistiske vitenskapsmenn sier det ikke er noen Gud: taler de som ateister...
De har ingen god forklaring på hvordan DNA eller RNA har oppstått. For proteiner har en beregnet at et protein med 100 aminosyrer,
aldri kan oppstå av seg selv/ved en tilfeldighet. Pasteur gjorde et motbevis på at livet kunne oppstå spontant for 100 år siden (i følge naturalist G. Wald)
Den enkleste livsform vi kjenner er en spesiell bakterie. Det er nå beskrevet en mikrobe med 387 proteinkodende gener og 43 RNA-kodende gener. Denne mikroben er det enkleste liv man kjenner til. Vesener med lavere genantall er parasitter. Av disse drøyt 400 genene, er det ingen som kan oppstå spontant/ved tilfeldighet. Selv i en slik bakterie er det et miniatyrmaskineri, DNA, RNA og
proteinsyntese (se pkt. 7 over). Det er så mye aktiviteter og så mye nøye utviklet finmekanikk at det blir uriktig å bruke ordet primitiv i en slik sammenheng.
Sannsynligheten for at liv kan oppstå tilfeldig er så liten at det er fullstendig umulig å forestille seg. Særlig gjelder dette for livsnødvendige betingelser og spesielt at mennesker kan leve på jorda vår. Det er en lang rekke naturkonstanter som må være akkurat slik de er, for at liv kan være mulig. Hadde det bare vært ørlite grann annerledes:
ville ikke kunne levd her.
Likevel gjør ateister det; de slutter gjerne i sirkel: menneskene fins jo her, så da må det ha vært mulig.
Igjen forutsetter man da bort en Intelligens. Det kreves større tro for å gjøre dette, enn å tro at en designer
har lagt forholdene til rette. Det burde være mulig å innrømme at når det ikke kan skje naturlig/av seg selv, så må det være skapt.
Men naturvitenskapen har altså ikke lov til å gjøre slike antagelser. Den er 'dømt til' å finne andre forklaringer.
Det hindrer ikke at det er mange kristne vitenskapsmenn. Som nevnt var det ikke mindre enn 40% av dem som svarte på en undersøkelse blant vitenskapsfolk, som trodde på Gud og en eksistens etter døden.
De fleste har vært borti problemet: Hva var det som kom først: høna eller egget?
Det er et lignende problem ved livets begynnelse: Hva kom først DNA eller proteiner. Begge deler forutsetter nemlig hverandre: DNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter DNA.
Likedan er det med RNA og proteiner: RNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter RNA.
Dilemma løses ved en Intelligens som konstruerte alle deler av produksjonsapparatet:
RNA, DNA og proteiner. Livets opprinnelse forutsetter på en måte både høna og egget. Både proteiner, DNA og RNA må være til stede for at proteiner, DNA og RNA skal kunne produseres.
Dermed blir problemet: 'høna eller egget' primært et problem for dem som mener livet ble til ved en tilfeldighet! Det finnes ikke en eneste artikkel som beviser molekylær evolusjon mht. ikke-reduserbare komplekse strukturer.
Molekylære maskiner utfører kompliserte prosesser som livet er basert på. Livets detaljer er justert og innstilt meget nøyaktig. Hver enkelt celle inneholder tallrike maskiner med tannhjul, som er forbundet med hverandre og passer nøyaktig sammen. En bruker gjerne 'nano-maskiner*' om dem, som sier noe om størrelsen på dem. Uten denne nøyaktige tilpasning og samvirke, ville ikke liv kunne fungere. Forskningen har først i senere tid begynt å få øynene opp for muligheten av å produsere og benytte nanoroboter.
Cellen krever et skjelett (bildet til venstre) for å være sterk og robust og ha rett form. De ulike dannelsene i cellen forankres til celle-skjelettet, for å oppnå stabilitet. Forskjellen til Darwin som gikk ut fra at cellene var en geléklump, synes uhyggelig stor.
(En nano*-meter er en milliondel av en millimeter; 10 opphøyd i -9 m.)
12. Livets lim
Til slutt: Hva er det som gjør at cellene holder seg på plass og ikke glir fra hverandre?
En viktig substans som binder celler sammen, kalles laminin. (Ordet kommer av laminat som betyr: deler som er limt sammen)
Laminin er av vital betydning for cellenes utvikling, oppbygning, og form. Defekter kan gi sykdommer i muskulatur, eller nyre og hudsykdommer. Den er en livsviktig forbindelse.
Laminin har en korslignende struktur, der tre korte armer binder seg til andre laminin-molekyler. Den lange stammen binder seg til celler og med å forankre cellene til membraner, slik at vevene oppnår stabilitet.
Om vi ikke har klart finne Skaperen, har vi funnet klare spor etter Ham. Naturens storhet, et utallig detaljrikt maskineri, og den enorme informasjonsmengden i DNA og RNA, mener vi er overbevisende tegn på en Skaper.
Det er beklagelig at en kan bli mobbet eller beskyldt for å være dum ved å hevde dette i våre dager. Ved ikke å godta det synet som synes å ha bortimot monopol i media og undervisning, tenker vi selvstendig! Det har tidligere blitt sett på som positivt innen naturvitenskapen.
Oppsummering av budskapet:
Det antropiske prinsipp (the fine tuning of the univers), som har vært der fra starten av -er mest forenlig med eksistensen av en skapende intelligens.
DNA, som er en forutsetning for liv, kan ikke ha oppstått av seg selv. Informasjonsmengden i DNA kommer fra en intelligens.
Proteiner, som er nødvendige for liv, kan ikke ha oppstått av seg selv. De må produseres av levende liv, av celler.
Ikke-reduserbare komplekse strukturer, som livet er avhengig av, må ha vært tilstede fra livets begynnelse.
Informasjonsoppbygningen og informasjonsformidlingen i det levende liv, er uforenlig med evolusjonsteorien.
Dermed kan ikke livet ha oppstått av seg selv, spontant. Liv forutsetter liv.
Naturlig seleksjon/utvalg og mutasjoner
forutsetter at livet allerede eksisterer - seleksjon og mutasjoner er uten skapende evner.
Skulle det være noen 'trykkleifer' her, er det for å demonstrere hva som skjer om en trykker tilfeldig på tastene.. :-)
Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund
5. Cellen
9. Cellens informasjonssystem
11. Komplekse strukturer