Innfallsvinkel bestemmer refleksjonsvinkel

Når en fiske-paleontolog ser ned i vannet, med utgangspunkt: ‘vi er alle fisk’etc., er det ikke så rart om det som kommer ut av det, blir at ‘mennesket er en ombygd fisk’? Når de er så opptatt av fisk i serien, burde de kanskje tatt seg tid til å studere livsbeting-elsene for fisk-vann, men det bare tas for gitt i serien (som mye annet).

Her kommer en betraktning ut fra en annen innfallsvinkel:

Informasjonsaspektet i liv

Det kan sees som to ulike hypoteser, noen vil se dem som ekskluderende sannheter. Det vil i alle fall neo-darwinister gjøre, da de ikke er villige til å slippe inn informasjon, som noen faktor av betydning i livets historie.
Hva er liv iflg. evolusjonært syn? Evolusjonister ser på liv som kun en materialistisk prosess. B.O. Küppers nevner fire kriterier for eksistens av liv: a) evnen til å produsere avkom b) evne til å mutere c) evne til stoffskifte-endringer d) evne til å utvikle seg (i darwinistisk betydning). Dermed er mulighet for evolusjon forutsatt i utgangspunktet. Dermed er en tilbake til livet kun som materialistisk prosess, som kun skiller seg fra livløse former ved økt kompleksitet.
Det er således ikke overraskende at de kommer opp med denne enkle definisjonen på liv: Liv= kompleks materie= en funksjon av (kjemi og fysikk)

Siden Nils Bohr uttrykte sterk tvil om evolusjonsteorien, har den vært tema for gjentatte konferanser. Siden den gang har en ny vitenskap: informasjons vitenskap, gradvis økt i betydning. Ut fra dette dukket det opp ny innsikt om den sanne naturen til livet. Vårt utgangspunkt er ikke overraskende at informasjon er en sentral faktor i alle livsformer.

Liv ut fra Informasjonsaspektet

Materie og energi er nødvendige aspekter ved levende former, men de skiller ikke fundamentalt mellom levende og livløse former. Informasjon er imidlertid ett basis kjennetegn ved alle sansende/-fornemmende vesener. Det er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for å begreps-bestemme liv. Ut fra et informasjons-aspekt ved livet, kan liv noe mer utfyllende beskrives som: Liv= en materiell side (fysiske og kjemiske aspekter) + ikke-materiell side (via informasjon med en mental kilde). La oss se hva vi kommer til om vi inntar en informasjons-vinkling på livet og dets oppbygning. I sansende/ fornemmende organismer er det tre informasjons-klasser tilstede:

A. Strukturell informasjon. Genetisk informasjon er nødvendig, om en ikke tilstrekkelig for å forklare opprinnelsen til en organisme. Den inneholder konstruksjonsmessige modellen for hver livsform. Ved å benytte 20 aminosyrer, som basis-byggesteiner, bestemmer programmet hvorvidt det blir en fisk, et amfibium eller en mann som dannes. Det fysiske lagringsmediet i DNA er ikke det mest interessante, men oppbygningen av DNA-koden. Muligheten for at sekvensen av 150 aminosyrer skal kombineres tilfeldig, til ett fungerende protein, er av størrelsesorden . Når det er levende liv det er snakk om, må det kun være venstre-dreiende (L-form) av aminosyrer, og binding mellom dem kan kun bestå av peptid-bindinger. Begge deler er 50/50 i naturen. Resultatet blir en sannsynlighet på .

B. Operasjonell informasjon: som i alle ulike livsformer, er det stor variasjon i informasjons-systemene som driver de interne operative prosessene. -Alle nødvendige operative og strukturelle materialer må dannes innen cellen. I mennesket er det 50.000 ulike proteiner som må dannes etter eksakte kjemiske og prosedyremessige krav. Om spesifikasjonene til bare én av disse er fraværende, kan det føre til livstruende følger (eks. insulin). Nylig har en funnet at hver art har gener som er spesifikke for arten: orfan(orphan)-gener. Det kan tyde på at opprinnelsen av arten er knyttet til disse genene; som representerer unike engangshendelser. Disse utgjør 10-20% av alle gener. Enkelte arter kan ha 30% orfan-gener. Menneskekroppen har 10.000 enzymer. Hvert enzym er konstruert for å passe nøyaktig til ett spesifikt substrat.

Det finnes et stort antall unike gener i hver art, noe som innebærer en ny biologisk realitet. De oppstår uten tegn til genetiske forløpere. Siden gener koder for proteiner, vil hver art også ha helt unike proteiner(singletons) som ikke finnes i andre arter. Singletons er langt hyppigere enn proteiner felles for alle arter. De fleste gener er avgrenset til bestemte deler av dyreriket, kun en mindre fraksjon som er universelle. Genet ‘sonic hedgehog’ (SHH) er kun ett slikt gen som sender beskjed via ett molekyl, om å sette i gang prosesser.
At samme gen resulterer i ulike organer med lignende funksjon, tyder på at ikke bare genet, men også plasseringen (epi-genetikken) og organismen det finnes i virker inn. Det kan vel så gjerne tolkes i rammen av en felles designer, som en felles avstamning. Orfangener kan spille en rolle i morfologiske egenskaper (2).

C. Kommuniserende informasjon: Kommunikasjon, spesielt med andre av samme slag, spiller en sentral rolle i en organismes liv. I denne sammenheng er det nødvendig med systemer for overføring og mottak av signaler som innbefatter noen av de mest overveldende trekk ved skapelsen. Nervesystemet fungerer som kommunikasjons-nettverket for alle relevant informasjon for å kontrollere harmonisk operativ drift av alle organiske systemer og bevegelse av lemmer. Hormoner frakter kjemiske beskjeder(informasjon) for å kontrollere visse vekstprosesser og for aktivering av tallrike fysiologiske funksjoner. Variasjonen og sensitiviteten ved de ulike sanseorganene er forbløffende. Hvordan kjenner mottagende celle til koden, så det vet hvordan det skal tydes? Å tolke som at det kun er et spørsmål om nærhet og avstand, slik det ble gjort i del I av ‘Fra fisk til menneske’, er en forenkling som grenser til det spekulative.

Hva kan sluttes fra fossiler?

Dess flere fossiler som oppdages, desto klarere framtrer den Kambriske eksplosjonen som 'enda mer plutselig og omfattende enn tidligere antatt'. (Valentine et al, "The Biological Explosion at the Precambrian-Cambrian Boundary," 281,318) For å bruke ordene til Valentine og kolleger, synes det som fossilene i det store og hele har foregått fra toppen og ned (top-down). Paleontolog H. Whittington som leddet utgravningen fra Kambrisk periode i Burgess Shale i Kanada, skrev i 1985: "Jeg ser skeptisk på diagram som vider forgrening av dyreliv gjennom tidene, hvor basis stammer fra ett enkelt slags dyr.. Dyr kan ha oppstått mer enn engang, på ulike steder og til ulike tider (3)".

Selv om biologer som nevnte Valentine stusser over 'top-down' forekomsten av fossiler, tar de ikke avstand fra Darwinistisk evolusjonisme. Det må være til tross for, ikke på grunn av, fossilfunn ifra Kambrisk periode. Frasen om 'fossilenes historie', lyder imponerende og autoritativ. Slik noen bruker det, på tvers av hva funn viser, blir det nesten som en esoterisk sannhet som kun kan fortolkes av en eliteklasse av spesialister. Men ikke alle fossil ekspert heller er enige: G. Nelson (uttalte seg i 1978 om hva fossilhistorien er: "Bare data på jakt etter tolkning. Alle krav på det motsatte som jeg kjenner, og jeg kjenner atskillige, er bygd på overtro" -her er en likhet med 'fredag 13'.

For å illustrere dette poenget: tenk deg at det oppdages to fossiler like i nærheten av hverandre, hvor det ene er ca. 30 år eldre enn det andre. Uten identitetsmerking og skrevne genealogier, er det umulig å avgjøre hvorvidt det ene er etterkommer av det andre. I det tenkte tilfelle at vi hadde en fossilhistorie hvor hver tenkt overgangs-form mellom land-pattedyr og hvaler fantes, ville det likevel i prinsippet ikke kunne settes opp foreldre-barn relasjoner mellom dem. Det sterkeste vi kunne si var at det fantes mange overgangsformer mellom dem, men ikke at vi kunne etablere en foreldre-etterkommer rekkefølge mellom dem. Fossil ekspert G. Nelson ved ‘American Museum of Natural History’, skrev i 1978: "Ideen om at en kan gå til fossilhistorien og forvente å finne foreldre-etterkommer relasjoner, om det så var mellom arter, slekter, familier eller hva det måtte være, har vært og vil fortsette å være en skadelig illusjon (4).

Selvsagt kan en anta at darwinistisk teori er sann, og så prøve å tilpasse fossilhistorien etter hvordan teoretikerne tenker seg det. Det er ikke noe ufornuftig i det, men la oss være enige om at teorien ‘ruler’, uten å være dokumentert. Det spinkle bevis som presenteres på dette i 1. episode, er ett enkelt eksemplar av en utdødd fisk. Fossiler kan ikke forsyne bevis for avstamning med endring, selv fra samme arten. Hvor mye mindre da om de er fra helt ulike arter. Et hvert krav om dette er bare en skadelig illusjon eller en eventyr-fortelling. Det nevnte fossil av 'tiktaalik' kunne i prinsippet være en utdødd fiskeart. Men når en ser dette ut fra dogmet om felles avstamning, blir vinklingen annerledes. (Bilde: tiktaalik fossil)

Homologi

Homologi betyr strukturell likhet; altså likhet i hvordan kroppsdeler er bygd opp. Denne likhet tar neo-darwinismen til inntekt for at organismene er beslektet- et alternativ er felles design. Neo-darwinismen tar dermed homologi som et bevis for felles avstamning. En legger inn i premisset at homologi skyldes felles opphav. Når en så finner tegn på homologi, tolker en det som felles avstamning. Det blir sirkelargumentasjon der en går ut fra det en skal bevise.
En har antatt at DNA-likheter er bedre argument enn strukturell (morfologisk) likhet; Spesielt gjelder det siden analoge strukturer, som virker likeformet –eksisterer, uten at noen mener det skyldes felles avstamning. Men heller ikke det har ført fram. En har funnet at: Homologe gener ikke nødvendigvis koder for homologe strukturer. Det er heller regel enn unntak at homologe strukturer stammer fra klart ulike utgangspunkt. Genet ‘sonic hedgehog’ er ett unntak i så måte. Hoved-konklusjon: homologi kan ikke brukes som bevis for sannheten i evolusjonslæren.

Å ta rotta på rota

I følge Darwin kan "alle organismer som har eksistert på denne jorda stamme fra samme opprinnelige form." I 1980-årene, var mikrobiolog C. Woese ved University of Illinois-Urgana pioner for bruk av '18s rRNA for å konstruere et omhegnende Livets tre og identifisere den 'universelle felles stamfar'. Men ved slutten av 1990-årene hadde seriøse problem oppstått. "Når forskere startet å analysere et mangfold av gener fra ulike organismer, fant de at deres relasjoner til hverandre motsa det evolusjonære livets tre som ble oppnådd fra rRNA analyser alene. (molekylær biologer ved University of California-Los Angeles J.A.Lake, R. Jain og M.A. Rivera) I følge franske biologer H. Philippe og P. Forterre: "Med flere og flere sekvenser tilgjengelig, viste det seg at de fleste protein-fylogenier motsa hverandre, så vel som rRNA-treet.(5)"

I 1998 skrev Woese: "Ingen konsistent organisme-fylogeni har dukket opp fra de mange individuelle protein-fylogeniene som er produsert så langt." Han konkluderte at mange primitive organismer hadde fått mange av sine gener og proteiner, ikke fra Darwinistisk nedarving med endring, men ved sideveis gen-overføring fra andre organismer. "Den universelle stamfaren", skrev han, er ikke en enhet, men "et samfunn av komplekse molekyler - en slags opprinnelig ursuppe, fra hvilke ulike slag celler dukket opp uavhengig av hverandre.(6)"

På omtrent samme tid konkluderte evolusjonær biolog ved Dalhouse University, W.F. Dolittle, at molekylær fylogeni kanskje aldri kunne bli i stand til å oppdage det "sanne livets tre".. ikke fordi de brukte feil metoder eller gale gener, men fordi "livets historie ikke skikkelig kan representeres som et tre." Han konkluderte: "kanskje det ville være lettere og i det lange løp mer produktivt, å gå vekk fra å prøve å tvinge "de molekylære data" inn i en form anskaffet av Darwin. " I stedet for et tre, foreslo Dolittle " en web- eller nett-lignende mønster. I det standard-darwinistiske scenariet, begynte livet med enkle prokaryote celler (uten kjerne) (7). Men Philippe og Forterre plantet sitt fylogenetiske tre i en mye mer kompleks eukaryot celle (med kjerne) (8). I 2002 foreslo Woese at biologi skulle gå bakom Darwins doktrine med felles avstamning. I 2004 skrev han at " Rota til livets universelle tre er en gjenstand framkommet av å tvinge det evolusjonære forløpet inn i en tre-representasjon, når den representasjonen er uhensiktsmessig." I 2004 foreslo Doolittle og kolleger å erstatte livets tre med et nett-lignende livs-syntese. I 2005 anbefalte de at "representasjoner annerledes enn et tre skulle undersøkes."

En celle har bestemte gener slått på, avhengig av hvor i kroppen skjer for at det skal være: det vet hvor det er på grunn av konsentrasjonene av disse signaliserings-molekyler, slik som SHH . Dette skaper et stort problem hvis SHH ikke fungerer av noen grunn. Konsekvensene av en mutasjon i SHH genet hos mennesker er svært alvorlig. Mesteparten av tiden overlever rett og slett ikke embryoet, fordi kroppens layout er helt uoversiktlig. Hvis embryoene overlever, de har store problemer med hjerne og ansikts utvikling(9). Ut fra dette virker det knapt som noen løsning på mutasjonsproblematikken, kun manuelt å overføre vev fra en sone med polariserende aktivitet (ZPA) til den andre siden av kyllingen. Dette gjøres ut fra en kunnskapsbasert erfaring av at effekten av ZPA har en utviklende og reddende funksjon, og at ZPA har en sentral og unik funksjon i normal lem/knopp utvikling(10), som kontrollerer overlevelse og differensiering av mesoderm (det midterste av de tre kimbladene i fosteranlegget).

M.a.o. det er ikke dokumentert at dette på noe vis har skjedd av naturlige grunner. Underliggende filosofi synes (igjen) å være: det har jo skjedd, så da må det på ett eller annet vis ha inntruffet. Vårt forslag er igjen at en ekstrapolerer linja mellom homologe kroppsformer bakenfor fisker. Uansett passer den ikke i forhold til verken eukaryote eller prokaryote enklere organismer. Men om en ‘tenker utenfor boksen’, og ser på ett felles opphav i form av en intelligent Designer, så passer det greit at vedkommende ikke trenger finne opp hjulet på nytt og nytt, når genet ‘sonic hedgehog’ (SHH) først er dannet.

Omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund