En design renessanse
Innledning
Vi ser daglig fenomener som vi uten særlig omtanke henfører til avdelingen 'designet'. Det kan være skilter, plakater eller blomsteroppsatser. Nå er ikke det å henføre noe til begrepet 'designet' noe nytt. Vitenskapsfolk, filosofer og teologer har fastholdt i århundrer at naturen fremviser design. Likevel opplevde man en storm av kontrovers, da matematiker og filosof W. Dembski analyserte design-slutninger, og fant at de ikke er logisk begrenset til produkter frambragt ved menneskelig aktivitet. Det kan være fordi han har brakt inn mer formelle matematiske og filosofiske kjennetegn på design. Så hva kjennetegner Intelligent Design og hvordan oppdager vi det?
Sammendrag
Vi bruker vanligvis logikk for å slutte til design i våre daglige liv, og Intelligent Design benytter den samme logikken for å slutte til design fra kjennetegn i naturen. Én måte å slutte til design, er å kutte ut forklaringer basert på naturlige lovmessigheter eller tilfeldigheter, og til å gjenkjenne mønstre (kodede signaler, språk etc.) som har kjennetegn på intelligens. Det var ikke uten konsekvenser for Dembski å gjenoppta denne tråden fra historien, da neo-darwinister fikk ham fjernet fra stillingen sin p.g.a. dette. En ser at historien gjentar seg: Under renesansen var det tilhengere av Aristoteles sitt verdenssyn, som trengte beskyttelse for sitt syn. Nå syntes det å være neo-darwinismen.
Hva innebærer det å være designet?
Først ønsker vi å oppklare en misforståelse om hva det ikke er. Det er ikke uvanlig å framstille noe som designet, fordi det er for komplekst til å ha oppstått ved tilfeldighet. Det skjer meget lite sannsynlige begivenheter hele tiden. Komplekse ting kan dermed i prinsippet ha oppstått ved tilfeldighet. Dessuten kan vi ikke slutte til design, bare ved å vise at noe ikke kan ha skjedd ved tilfeldighet. At regelmessige krystaller dannes, skjer likevel ikke ved design. Det skjer mye i naturen ut fra 
lovmessighet. Da Dembski skrev boka 'The Design Inference' i 1998, viste han at vi må velge mellom tre konkurrerende forklarings-alternativer. Å si at noe henføres til design, innebærer først å utelukke lovmessighet og tilfeldighet.
Dembskis filter
Dembski greide ut om design-slutninger i hva han kalte et forklarings-filter: "Lovmessigheter (contingency) er alltid 1.linje-forsvar. Om vi kan forklare ved hjelp av det, er tilfeldighet og design utelukket. På lignende måte er tilfeldighet 2.linje-forsvar. Om vi ikke kan forklare et fenomen ved lovmessighet, men ved tilfeldighet -er design utelukket. Det er en prioriteringsrekkefølge, der lovmessighet kommer først, så tilfeldighet og dernest design. Det vanskeligste å ta stilling til, er hvorvidt tilfeldighet er involvert: Dersom noe ikke er komplekst nok til å kunne være design, skyldes det tilfeldigheter. Det kan det også gjøre, selv om det er komplekst -bare det ikke er spesifisert. Vi skal se et eks. på det ved hjelp av en tekst under her.
1) ASSESLTOER TEÅMNENR KEEST
Denne teksten på 25 bokstaver og 5 mellomrom, er meget lite lesverdig og om bokstavene skulle trekkes tilfeldig, er det lite sannsynlig at akkurat denne sekvensen dukker opp. Det ville ta billioner på billioner på billioner av forsøk. (For hvert tegn er det 30 muligheter med norske tegn -inkl. mellomrom, for 30 tegn er det mulig å kombinere: 30 opphøyd i 30 ganger.) Det tredje steget i filteret er der for å hindre design-slutning i slike tilfeller. Det gjøres ved å benytte et begrep som kalles spesifikasjon (specificiation). En spesifikasjon er et gjenkjennbart mønster, som eksisterer uavhengig av fenomenet vi analyserer. Dembski forklarer: det er bare når den presise sekvensen av forekomster er blitt tilsagt på forhånd, at vi har grunnlag for å tvile om dette skjedde tilfeldig. En kan uttrykke det som at begivenheten stemmer med et mønster, som leder oss til å lede utenom tilfeldigheter for å forklare begivenheten.
Vi ville ikke tilregne sekvensen av bokstaver ovenfor til design, men om samme bokstaver og mellomrom kom i denne rekkefølgen: 
2) STERKEST ER DEN SOM STÅR ALENE,
kan vi umiddelbart begynne å tenke at sekvensen er designet (planlagt/med hensikt). Lik den første, ville det være en sannsynlighet på 1: billioner av billioner.., men i tillegg passer den til mønsteret i et språk vi kjenner, og korresponderer med et uavhengig mønster. Den er et sitat fra Ibsen-dramaet Brand. Det er både komplekst, og spesifisert. Ved rigorøst å eliminere lovmessighet og tilfeldighet, gjenstår design som eneste mulige forklaring.
Dembski konkluderte i 'The Design inference' at forklaringsfilteret formaliserer det vi har gjort hele tiden, når vi gjenkjenner intelligente agenter." Det er i følge ham, vår universelle menneskelige erfaring at når vi møter spesifisert kompleksitet, så er det resultat av en intelligent aktør. Denne universelle erfaringen, gjelder også for naturen. Om spesifisert kompleksitet forefinnes der, må den også skyldes (minst) én intelligent aktør. Dette kravet er rett fram og lett forståelig, for de som er åpne for det: Det finnes naturlige systemer, som ikke fullstendig kan forklares i termer av ikke-styrte naturlige krefter, og som fremviser trekk som vi under enhver (annen) omstendighet vil henføre til intelligens." (4)
Trenger en å sette ordet 'intelligent' foran design? Er ikke enhver design intelligent formet? Et design i form av et mønster, kan være forårsaket av naturlige krefter, uten å være knyttet til en hensikt. Ved å foranstille 'intelligent' får vi fram at mønsteret vi betrakter er resultat av en aktivitet med en hensikt i sinne. For det andre viser 'intelligent' til at designet ikke bare er tilsynelatende, som noen uttrykker det, men virkelig. Intelligens impliserer ikke en krenkelse av naturlover. Det krenker dem ikke, men supplerer dem. Når jeg skriver om intelligens i naturen, bryter jeg ingen naturlover. Det kommer inn som en tredje mulig forklaring, i tillegg til naturlover og tilfeldighet. Heller ikke må noe være perfekt, for å være designet. En Skoda er også designet, selv om den ikke holdes fram som perfekt. Ting kan være designet, uten å være 
optimalt designet. En annen sak er at en suboptimalisering for enkeltdeler, likevel ikke trenger gi det beste helhetsresultat. Vi kommer tilbake til hva som kan være designet i naturen litt senere. Men kan f.eks. for øyet hevde at selv om det kan synes ikke-perfekt designet m.h.t. plassering av linse og blodårer i forhold til hverandre, kan andre hensyn som tilførsel av næring og hvordan enheten samvirker med andre enheter (som hjerne) likevel gi det beste helhetlige resultat.
Alternativ teori
I følge neo-darwinister kan spesifisert kompleksitet i levende organismer bli henført til en kombinasjon av lovmessighet og tilfeldighet. R. Dawkins har utført simulerings-sekvenser via (designede) programmerings språk, og fått sekvenser tilsvarende 1) til å bli til 2) i løpet av anslagsvis 45 iterasjoner. Han konkluderte med at å tro at neo-darwinistiske mekanismer er tilfeldige er det motsatte av virkeligheten. Det viktigste er kumulativ seleksjon som typisk er ikke-tilfeldig. Dawkins påsto at selv om han fusket ved å stille opp målet, og måle feilavvik i forhold til det -så kunne han modifisere PCen til å ta dette med i beregning. Noe han i virkeligheten aldri gjorde. Han påsto som et faktum at "'gitt nok tid, kan en apekatt som knatter på en skrivemaskin, kan produsere Shakespeares samlede verker." La oss bare konstatere, før vi går videre, at Dawkins ikke produserte spesifisert kompleksitet. Han hadde det tilgjengelig hele tiden, i målsekvensen. La oss også ta med noe vettugt: I følge filosof P. Thagard, så må "slutning til en vitenskapelig teori .. ta i betraktning konkurrerende teorier i forhold til beviset. Slutning til intelligent design er et valg mellom alternativer, der vi velger det som har best forklaringskraft."(8)
Ape-teorien er bevist som feilaktig
I teorien kan et uendelig antall apekatter, med en uendelig tidsramme foran seg, kunne skrive Shakespeares samlede verker, med et uendelig tillegg av ,kas 0p2+09.. Men den virkelige verden har ikke uendelige tidsressurser. På 1.juli 2003 ble det satt i gang en 'Apekatt Shakespeare Simulator'. Den består av en PC-basert tilfeldig 'brevskrivnings-generator', der hver 'ape' skriver 1 tegn pr. sekund og antall 'aper' øker kontinuerlig. Etter halvannet år, består det lengste sitatet på 24 bokstaver. Dette tok det en tids-ekvivalent av 2.738 billioner billioner billioner 'ape-år' å produsere. Ett år senere, lød rekorden på over 30 tegn, som i tillegg tok billioner på billioner av 'ape-år' å produsere. Så universet er ikke stort eller gammelt nok, til å romme alle 'apene' det ville kreve å skrive endog en side av Shakespeares sonetter. Og virkelige aper skriver dessuten ikke ustoppelig, de hamrer med steiner på tastaturet eller urinerer på det. De klarte ikke engang å produsere noe som lignet på ett ord.(16)
Den fundamentale påstanden til Intelligent Design er ganske enkelt at det finnes naturlige systemer, som ikke fullstendig kan forklares ved hjelp av ikke-styrte, naturlige årsaker, og som framviser kjennetegn som vi i enhver (annen) omstendighet henfører til intelligens. (W.A.Dembski; The Design Revolution, 2004) Dette vil nok bli stående igjen som mer viktig på sikt, enn det faktum at W. Dembski til slutt mistet sitt jobb-engasjement, på grunn av sin aktivitet for Intelligent Design, som 'falt noen tungt for brystet'.
Oversatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund