Etterveer
(Utvalgte deler fra Kap. 13; i 'Undeniable' av Douglas Axe, Harper One)
Ved å erkjenne at livet ikke kan være en ulykke, bekrefter vi at livet var tiltenkt, og tatt i betraktning det imponerende genialitet som denne hensikten ble bragt til veie ved, ser forfatteren seg tvunget til å se Gud som geniet bakom det. Ateisten Thomas Nagel har vært inne på tanken at det kan være en upersonlig, naturlig orden bakom skapelsen. Nagel blir tiltrukket av bevissthet/sinn, og det blir også Axe. Kanskje det største beundringsverdige aspekt med den ytre verden, er at vi ser den alle fra vår interne verden. Vi er både tilskuere og deltakere i å forme denne verden. Bare en tenker kunne ha bragt til live all slags finurlige skapninger.
Bilde 1. Hva kom først?
Hittil har vi fokusert på materialismens manglende evne til å forklare oppfinnelser/innovasjoner. Nagel har bidratt ved å påpeke en annen mangel, som også forfatteren tidlig var inne på. Materialismen er heller ikke i stand til å forklare verken tenkere, eller deres tanker. Axe skjønte som fysikkstudent at samme hvor kraftfulle fysiske og kjemiske beskrivelser av materie er, innenfor sitt domene, så kan de ikke forklare det viktigste aspektet ved oss. Forfatteren hadde som et håndskrevet notat på student-oppslagstava si: " Fysiske systemer er styrt av fysiske lover. Med våre sinn er vi i stand til å kontrollere våre fysiske kropper. Våre sinn kan ta kontroll over fysiske lover (eks. Apollo 13), og er derfor ikke-fysiske. Det som er begrenset av fysiske lover, kan ikke ta kontroll over de lovene. Derfor utviklet ikke mennesket seg fra det fysiske."
Problemet slik Axe ser det, er ikke bare at bevisstheten er utenfor nåværende fysiske beskrivelser, men heller at bevisstheten er over fysikken. Materiens egenskaper får materie til å oppføre seg slik det gjør, men på en eller annen måte står vi over dette. Vi er ikke bare fysisk/kjemiske objekter. Innen grensen for vår kapasitet gjør vi det vi ønsker å gjøre, uten å måtte svare overfor noen likning. {Se til sammenligning naturalistisk hypotese om fri vilje -lenke -oversetters tilføyelse}. Men mens vi er herre over det fysiske på det viset, så er vi på et annet vis slaver av det. Våre kropper er fysiske, og sårbare overfor fysiske forhold. Uten mat, vann og hvile slutter de å fungere ordentlig, og våre sinn følger raskt etter. Faktisk er vår bevissthet spesielt sensitivt overfor visse materielle påvirkninger. Den mest aktive tenker blant oss, kan ikke tåle en dose propofol. Så de samme sinn som tilbringer sine våkne timer med å manipulere materie, kan fort settes ut av spill av en lite dose av spesiell sort. Poenget til forfatteren er heller ikke, at vi skulle stå utenfor materien, slik Gud sies å gjøre, men at vi har en posisjon som benekter materiell forklaring.
Selv om hjerneforskere kan registrere og ta opp all fysisk aktivitet i hjernen, så kan de ikke ta opp abstrakt informasjon, som er de termer hjernen bearbeider. Eks. mengdebegrep, som én og to.. Mening som tilordnes til begreper, er ikke å finne i personens hjerne. Å beskrive en ting er ikke det samme som å være identisk med den. Å si at en påstand er sann, er å si noe betydningsfullt om den, fordi sann er en annen av disse nødvendige realitetene. Om sannhet var noe mindre, f.eks. en prosess i hjernebarken, eller et objekt som kunne fotograferes, eller pakkes inn. I så fall ville det vi holder på med nå, som kalles å resonere, umiddelbart kollapse i en masse pretensiøst sludder. Vi erklærer friskt at visse krav er sanne og andre feilaktige, fordi vi tror at forskjellen går mye dypere enn innfall. Men om sannhet ikke var annet enn måten nevroner blir avspilt, så kunne det å insistere på sannhet overfor løgn, sammenlignes med hvilken side vi satte opp toalettrullen på. Mye bråk om lite.
Bilde 2. Alt av tankevirksomhet kan ikke måles og veies
Men i virkeligheten står vårt sinns sunnhet på spill her. Om meningene vi tilskriver ordene vi bruker, mistolkes til bare å være konkrete stavelser, uten tilknyttet meningsinnhold, så vil alt som er sagt eller skrevet i menneskehetens historie, være forvirrende. Den begrepsmessige sfære er der vi mener vi befinner oss med vårt tankeliv. Om denne sfæren ikke eksisterer, i sin egen virkelighet, over den fysiske sfære, så er vi stygt lurt. Men så snart vi fornekter 
det materialistiske premisset, så ser vi ironi i stedet for problemer. Sannhetens virkelighet gjør fornuft mulig, som i kombinasjon med fysisk observasjon gjør vitenskap mulig. Ingen burde benekte vitenskapens betydning, men heller ikke skulle noen benekte viktigheten av det mer fundamentale realitetene som gir mening til vitenskap. Ved å gjøre dette, gjør materialisme og scientisme den disiplin de søker å opphøye, ugyldig.
Til slutt viser det seg at barna har rett igjen. Den innvendige verden er så reell som den ytre. Bevissthet og fri vilje er ikke illusjoner, men fundamentale aspekter ved virkeligheten. Om vi følger barnas design-intuisjon, og ser den ytre verden som ett uttrykk for Guds kreative tanke, så begynner alt å falle på plass. Langt fra å være spesielle forhold som må bortforklares, så er bevissthet og fri vilje ved virkelighetens kjerne, akkurat som de er i sentrum av oss. Vi elsker å skape og uttrykke oss, fordi ble skapt slik av en Gud som har omgitt os med vakre bevis på at han elsker de samme aktivitetene.
Bilde 3. Fostre er også designet
Forrangen til personlighet
Kan det være noe annet sammenhengende syn av virkeligheten? Forfatteren finner Thomas Nagels tilstand av klarhet her, meget oppfriskende. Som nevnt tidligere i kap 1, så ønsker han at det fantes et alternativ, et fullt sammenhengende syn på virkeligheten, der Gud er fraværende. Forfatteren har aldri følt samme ønske, men kan relatere det til det underliggende 'kosmiske autoritets problem' som Nagel beskriver. Har ikke hver av oss ønsket å være sin egen autoritet, som ikke trenger å svare for noen utenom oss selv. Forfatteren har aldri ønsket at Gud ikke fantes i slike øyeblikk, men han har følt at nærværet kan ha vært noe av en uleilighet. Det er felles for oss mennesker. Selv om forfatteren beundrer Nagel for sin ærlighet og er enig med mye av hans fornuft, så finner han den ateistiske posisjonen uholdbar. Nagel bekrefter at "våre klareste moralske og logiske vurderinger er objektivt gyldige," (1) og han benekter det materialistiske synet at det mangler selv kategori-begrepene for å behandle disse begrunnelsene som gyldige. Etter å ha behandlet det dominerende akademiske syn på det viset, så søker han 'alternativer som gjør bevissthet, hensikt og verdier like så fundamentale som materie og rom-tid, i beretningen om hva som finnes'. (2) Forfatteren her ville sagt enda mer fundamentale, men er ellers enige i alt dette, som i Nagels mer komplette beskrivelse av hva man skulle se etter:
"Håpet er ikke å finne et grunnlag som er uangripelig sikkert, men å finne en måte å forstå oss selv på, som ikke radikalt undervurderer egen verdi, og det krever ikke at vi fornekter det åpenbare. Siktemålet ville være å tilby et plausibelt bilde av hvordan vi passer inn i verden." (3) Godt sagt. Og likevel synes Nagels forsiktige utprøving av materialismens svakheter, som viser de manglende kategorier å være ikke bare moralske eller logisk fornuftsmessige, men noe betydelig større. Som nevnt i begynnelsen av kap 10, søker Nagel en versjon av den naturlige verden som produserer personlighet, bevissthet, fornuft, og moralsk sans, -som del av det forventede forløp av begivenhetene. Han ønsker altså en versjon av virkeligheten som, når den blir akseptert, avmystifiserer tilsynekomstene til alle disse fantastiske oppfinnelsene vi har betraktet, inklusive menneskets høyere evner. Axe går imot Nagels ønske her av to grunner: i) Han mener at mysteriet i så fall må forflyttes. Om mennesker kunne være forventet utkomme av dette hypotetiske bildet, gjør det i så fall bildet i seg selv mystisk. Hvorfor skulle naturen i seg selv ha slike egenskaper at den frambringe slike fantastiske ting. ii) Det synes som det som mangler Nagels håpefulle alternativ for materialismen, er personlighet. Ikke som noe avledet, men som noe fundamentalt. Om siktemålet er å finne ut hvordan vi passer inn i denne verden, så bør fokuset være like mye på 'vi' som på verden. Selv om Nagels tanker er klare, så holder også han seg med en heller beskåret og fragmentert forestilling om 'vi'.
Vi vet fra det vi diskuterte, at årsaken som vi skylder vår eksistens til, ikke kan være tilfeldig. Nagel er enig, men for å unngå en personlig forståelse av hensikt, søker han etter en naturlig i stedet. Der skal "ting skje, fordi de er på en vei som fører mot visse resultater, spesielt eksistensen til levende og ultimat bevisste organismer". (4) Så denne årsaken bragte oss til å eksistere, som om vi var tiltenkt, og for å gjøre de,t måtte denne årsaken være i besittelse av forbløffende innsikt. Legg til faktumet at denne årsaken må ha omgitt alle de kategoriene Nagel adresserer, et bevisst sinn, og resonerende egenskaper samt moralsk sans. Om forfatteren var i Nagels sko, så ville han finne den resulterende profilen å være 'skremmende personlig'.
Bilde 4. Hvem er produsenten?
Hvordan kan noe som mangler personlighet, kjenne veien til personlighet? Hvordan kan noe ha til hensikt å produsere personer, uten først å vite hva det innebærer? Om det åpenbare resultatet av alt dette, er å erkjenne realiteten av en personlig Gud, hvorfor skulle en gå til slike anstrengelser for å holde tilbake denne erkjennelsen? Etter at vi nå har dyppet tærne i slike interessante vann, for å forene vår indre og ytre verden, hvorfor ikke hoppe uti? På 128 sider løser Nagel opp i 150 år av vestlig tenkning, bare ved å ta seriøst noen få åpenbare aspekter ved menneskeheten. Ja, vi er bevisste tenkere, med moralsk sans, men hvorfor ikke gå lenger? Vi er bevisst handlende individer av alle tenkelig ulike slag, for å bidra til en mer fullstendig beskrivelse. Den overveldende rike ytre verden, som blir vist oss, blir komplementert med en liknende rik indre erfaring. Som om de to var ment å passe sammen; det gir oss en følelse av rikdom.
Å hoppe uti
Bilde 5. Passende navn på engelsk: 'fangtooth'
La oss ta ett øyeblikk for å vade i grunt vann, før vi hopper uti den dype delen. Om vi ser på Bilde 4, kan en se ting som minner om et tilvirker objekt. Det er også så lite at det kan passe på enden av et et menneskelig hårstrå. Om en ser nærmere etter på kilden, finner en bemerkelsesverdige objekter, som innehar både teknologisk sett høynivå, og eleganse i formen. Om du tenker at disse formene kom fra en gigantisk nanofabrikk i Silicon Valley, blir du kanskje overrasket over å høre at dette er ytre former av enkelt-cellede alger, kalt diatomer. Fabrikkene som produserte disse spesifikke teknologiske mirakler, var enkelte algeceller som levde inni dem. En av de første til å identifisere disse, var økologen Sarah Spaulding fra U.S. Geological Survey. Hun uttaler: "Jeg tenker at om bare andre folk kunne se diatomene, så ville de bli like fiksert som meg. Forfatteren foreslår en interessant tanke: -Hva om det var ment at vi skulle bli oppmuntret av slike erfaringer? Og videre: -hva om vi var ment å vite dette? Du og jeg har kanskje aldri hatt anledning til å samle diatomer fra fjerntliggende vann, eller å plassere dem under strålen til et kraftig elektronmikroskop. Vi bør gripe sjeldne anledninger om de oppstår, men likevel være visse på at vi er omgitt av hverdags-anledninger til å erfare den slags merkelige opplevelser. La ikke Internett erstatte førstehånds-erfaringer, men la det utvide din erfaring av dem. Om vi kikke nærmere etter ulike fiskeslag, f.eks. Hvordan kan det ha seg at vi er plassert på en planet hvor fisk er så fantastisk representert? Om en ser etter fantasi-figurer, kan en f.eks. se på skorpionfisken, om stemningen er mer for romanse eller drama, kan siamesisk slåss-fisk være aktuell. Om en trenger underholdning, kan en betrakte frynsehode fisk; skrekk: stjernekikkeren og 'fangtooth'.
Bilde 6. Siamesisk 'slåss-fisk' (fighting fish)
Hvordan kan det ha seg at det er så godt samsvar mellom fysiske former på fisk og vårt eget emosjonelle register? Og hvorfor er dette så typisk for livet? Vi kan ikke unngå å legge merke til at livet ikke bare kommer i en forbløffende variasjon av former, men også at så mange av disse formene slår an en akkord inni oss, som om de var ment å gjøre det. Så å konkludere med at hver spesifikk form måtte gjennom en innovasjon eller oppfinnelse, ville være å gripe noe med hodet, men misse noe større med hjertet. I livets mylder har vi gode bevis på at det ikke bare eksisterer en stor oppfinner, men også mer betydningsfullt at en stor Skaper eksisterer. Noen som fant opp noe ikke bare intellektuelt, men også emosjonelt, akkurat som vi gjør med våre kreasjoner.
Oppsummering
Det synes altså å være ikke bare tenkere i denne verden, men også personer med fullstendig personlighet. Visselig er dette den rikeste verden, som gjør narr av tanken om at noe mindre enn denne, brakte den til å eksistere. Vi besluttet at innsikt og hensikt er essensielle ingredienser for innovasjoner, og på dette vise skiller vi det forsettlige fra det tilfeldige. Mens vi skjønner at denne skjelningen er av stor betydning, oppfinnere er ikke bare oppfinnere, men skapere. og skapere er ikke bare skapere, men personer. Og samme hvor insisterende materialismen er på at en person 'ikke er annet enn' et spesielt arrangement av ingredienser fra den periodiske tabell, skjønner vi nå at dette kan ikke være slik. Vår egen tanke kan ikke reduseres bare til en fysisk prosess, fordi den tankegangen kollapser om vi tenker annerledes. Vi er personer, som befinner oss i en rik verden, og denne rike, personlige verden vi bebor, må komme fra en kilde hvor rikdom av dette slaget er vel kjent.
Om du har tid til å la deg fascinere se videoen knyttet til Bilde 7. Asiatisk mandarin-and
Vi har vårt svar nå, og vi kan takke barn for å klare opp i det. Kilden som alt annet stammer fra, er ikke noe 'hva', men en 'hvem'. Av de millioner av arter som deltar i denne fantastiske beretningen, kalt livet, så er det bare vårt liv som er gitt å gripe denne mest avgjørende sannhet. Vi kan det, og vi gjør det fra en tidlig alder. Når vi har gjort det, burde vi være mer opptatt av denne sannheten i seg selv, enn av det som prøver å røve denne fra oss. Denne sannheten bærer ethvert kjennetegn på å være god, så kanskje vi motstår den uten noen god grunn? Om personlighet er i tilværelsens kjerne, og om resonansen mellom oss og en god Skaper er så dyp som det kan synes, så kan det også hende at han forstår vårt problem med å skjelne autoriteten i kosmos.
Referanser:
1. Thomas Nagel, "Mind and Cosmos: Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature is Almost Certainly False (Oxford: Oxford University Pres, 2012), s.31
2. 1. Thomas Nagel, "Mind and Cosmos: Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature is Almost Certainly False (Oxford: Oxford University Pres, 2012), s.20
3. 1. Thomas Nagel, "Mind and Cosmos: Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature is Almost Certainly False (Oxford: Oxford University Pres, 2012), s.25
4. Sarah Spaulding biography, Diatoms of the United States, http://westerndiatoms.colorado.edu/about/participant/spaulding_sarah
Stoffutvalg, bilder og tilpasset norske forhold ved Asbjørn E. Lund