Er evolusjonsteorien en teori?
For å oppsummere litt av det vi i det siste har skrevet om: Evolusjon skjer i den forstand at nåtiden er ulik fortiden. Kosmos og levende organismer har en historie, og gen-frekvenser endrer seg fra en generasjon til en annen gjennom nedstamning med endringer, samt at variasjon og seleksjon kan produsere endringer innen eksisterende arter. Men neo-darwinismen hevder så mye mer: At alle levende organismer er modifiserte endringer av en felles stamfar, og at kun ikke-styrte prosesser som virker på tilfeldige variasjoner har produsert dem.Men fossilenes vitnesbyrd passer ikke inn i darwinismens forgrenede livstre. Darwins viktigste enkeltargument, tidlige embryoer hos virveldyr, viste noe annet enn han påsto. Molekylære fylogenier forutsatte felles opphav, heller enn å bekrefte det, og det er stor intern motstrid mellom ulike molekylære fylogenier og mellom dem og anatomiske fossilbevis. Det Darwin påsto var tilfelle for alle arter, nye artsdannelser ved makro-evolusjon, er ikke verifisert for noen art. Påstanden at det er et faktum at alle levende vesener utviklet seg fra en felles stamfar, er en måte å beskytte neo-darwinismen fra kritisk analyse.
Dokumentasjonen som neo-darwinismen hevder støtter deres påstand er på en måte overveldende, om den måles i antall kilogram dokumenter. Tusener av artikler er publisert i hundrevis av publikasjoner/journaler. Men som bevis for Darwins store påstand er de mye basert på egne forutsetninger og som bevis betraktet, irrelevante. Det virker som neo-darwinismen mer og mer baserer seg på egen oppfatning av å være en fullbyrdet teori, og på konsensus fra flertallet av biologer.
Konsensus-vitenskap
Ingen tviler heller på at en stor majoritet av profesjonelle biologer aksepterer neo-darwinismen. Men det å appellere til en majoritets-opinion har tidligere vist seg å være en risikabel taktikk. Historien viser at 'vitenskapelig konsensus' varierer med tiden: På 1600-tallet var konsensus det geosentriske verdensbilde. Omkring år 1750 at elementer forbrant ved å avgi 'flogiston'. Ca. 1900, fire tiår etter Darwins 'Artenes opprinnelse', var den at darwinismen var feilaktig (12). Dernest avhenger majoriteter av hvem som får uttale seg. Darwinismen står svakere blant legfolk enn blant biologer. Selv blant profesjonelle vitenskapsfolk står ikke neo-darwinismen så sterkt som den ønsker å gi inntrykk av. Det er et signifikant og økende antall høyt kvalifiserte vitenskapsfolk som er kritiske til neo-darwinismen. Sist, men ikke minst, er vitenskapelig konsensus problematisk fordi når noe baseres på majoritets-opinion, blir det fort sosiologi framfor naturvitenskap. Som et flertalls-fenomen hører neo-darwinisme heller hjemme i sosiologi-studiet enn i naturvitenskap.
Anvendt naturalistisk filosofi?
I 'Artenes opprinnelse' gjentok Darwin gjentatte ganger at hans teori måtte være sann, fordi 'kreasjonisme er feilaktig.' F.eks: "Hvorfor skulle det være så mye variasjon i følge kreasjonistisk syn, og så lite nytt?..Hvorfor skulle lignende knokler ha blitt skapt til å forme vinger og bein på ei flaggermus, som brukes til så ulike formål?" Men dette er en merkelig måte å forsvare en vitenskapelig teori. Ville en geolog argumentere for kontinental drift ved å spørre 'hvorfor østlig kontur av Amerika skulle ligne vestlig i Europa og Afrika, ut fra et skapelses-synspunkt? I neo-darwinistisk litteratur er ikke dette uvanlig. I et avsnitt av "Evidence for Evolution" skrev Futuyma: "Det er mange eks. lik øynene til virveldyr og blekksprut, i hvilke funksjonelt lignende trekk skiller seg vesentlig i struktur. Slike forskjeller er .. inkonsistente med forestillingen om en allmektig Skaper.." (15) Vi kan konstatere at ID ikke er alene om å ha kommet med utsagn om en allmektig Skaper, som bevis for en teori.
I 2001 konkluderte biomedisiner C.G.Hunter at essensen i neo-darwinismens ene lange argument var at 'evolusjon er sann fordi guddommelig skapelse er feilaktig." Darwin la sin forestilling om hvordan Gud ville skape verden oppå naturen, og fant at de to ikke matchet. Men mismatchen beror i like høy grad på hans tolkning av teologien som på vitenskapen. Om dette er tilfelle, bygger ikke darwinismen på vitenskap fra starten av, men på en fornektelse av det metafysiske som grunnlag for evolusjonsteorien. (17) Gillespie hadde også i 1979 hevdet at .. "det var mer Darwins insistering på kun naturlige forklaringer, som på naturlig utvalg, som vant tilslutning." Darwinsk revolusjon var hovedsakelig filosofisk, og Darwins filosofi var postivismen. I følge Gillespie begrenser positivismen vitenskapen til oppdagelse av lover som kun reflekterer naturlige, eller sekundære, årsaker. Gillespie skriver at: "Det var den forutgående suksess til positivismen i vitenskapen, som sikret evolusjonsteorien lederrollen i biologi." (18)
I 1997 gjengav Harvard genetiker R. Lewontin hvordan han og C. Sagan hadde forsvart neo-darwinismen i en debatt. "Vi tar vitenskapens side, til tross for det absurde i noen av dens konstruksjoner.. fordi vi har en a priori overgivelse til materialisme.. materialismen er absolutt, for vi kan ikke ha noen guddommelig fot i døra" (21)
For strenge krav
Ved en bestemt anledning (rettssak) gikk 56 vitenskapelige organisasjoner sammen i å erklære: "Ordet teori er reservert for vår mest vel-underbygde og fullstendige forklaringer, som kan inkorporere fakta, lover slutninger og bekreftede hypoteser." Disse "vitenskapelige teoriene har 
høyere rang enn fakta, ved å inkludere fakta og lover i seg." (22) 'Federation of American Societies for Experimental Biology' forklarte: "I vitenskapen er en teori en sammenhengende forklaring av naturlige fenomen, basert på direkte observasjon eller eksperimenter. Teorier er logiske, testbare og bygger på predikasjon. De er åpne for kritikk, og når de vises feilaktige blir de modifisert eller forlatt." (23)
Men som vi har sett, så er avstamning fra en felles stamfar gjennom ikke-styrte naturlige prosesser verken basert på direkte observasjon eller eksperimenter -det kan heller ikke være slik. Mange av neo-darwinistenes forutsigelser omkring fossil-registeret, embryo-mønstre, og molekylære sammenligninger er påvist falske. Likevel overlever de ikke-modifisert. Og neo-darwinismen er klart ikke universelt akseptert blant vitenskapsfolk." Neo-darwinismen er ikke et faktum. Etter kravene ovenfor, er den heller ikke for en teori å regne.
Når to fjær blir til fem høns
Sammendrag: Selv om evidensen for neo-darwinisten er så tynn, skryter de av at ingenting i biologien 'faller på plass' uten i lys av evolusjonsteorien(1). Men områder som medisin og landbruk skylder ikke noe til neo-darwinismen. Påstanden om at neo-darwinismen er uunnværlig for å forstå og resistens mot antibiotika er ikke sann. De fleste biologiske disipliner ble grunnlagt av forskere som enten kom før Darwin eller motsatte seg hans teori.
En moderne neo-darwinist som B. Albert skrev i 1999: "Evolusjonen av alle organismer som lever på jorda i dag, fra stamfedre som levde i fortiden er i kjernen av genetikk, biokjemi, legevitenskap, økologi og andre biologiske disipliner." (2) Det samme gjøre D. Futuyma i sin college-lærebok 'Evolution': "Evolusjonsbiologi er i økende grad anerkjent for sin nytte på så ulike områder som offentlig helse, landbruk og datavitenskap. Begrepene, metodene og data i evolusjonsbiologien gir uunnværlige bidrag til både grunnforskning og anvendt forskning.. For enhver som ser for seg en karriere i biovitenskapene .. er forståelse av evolusjon uunværlig." (3) Men stemmer dette?
Landbruk og genetikk
De store framskrittene i moderne landbruk var ikke bare forut for darwinismen, men også hovedsakelig politisk og mekanisk bestemt. Omkring år 1800 hadde innhegningen av jordområder forandret europeisk landbruk fra overlevelses-nivået til et mer effektivt system med individuelt eierskap. Effekten ble ytterligere forbedret ved oppfinnelse av såmaskiner, jernploger og treskemaskiner, alt før Darwin publiserte 'Artenes opprinnelse' i 1859. (4) Selv etter 1859 hadde ikke de fleste jordbruksfremskritt noen tilknytning til evolusjonsteorien. Bedre harver, såmaskiner og jordbrukere , samt bruk av husdyrgjødsel økte avkastning. Siloer forhindret svinn og forbedret fórkvaliteten. Endelig ble traktorer funnet opp. Dyreoppdrett og hagekultur var vel utviklet før år 1800. Oppdrettere før Darwin visste om betydningen av seleksjon og mange bøker om det var skrevet på engelsk i 1859. (5)
Moderne landbruk har dratt nytte av fremgang innen biologiske vitenskaper, men det skyldtes augustinermunken Gr. Mendel. For ham var Darwins teori 'ikke-overtalende'.(6) Data som han samlet, ledet ham til slutningen at arv involverer overføring av stabile egenskaper, som bestemmer en organismes trekk. Darwins syn på arv var ganske annerledes. Han trodde hver celle i kroppen produserte "gemmules" som overførte egenskaper til neste generasjon, i en storartet prosess, pangenesis. I flere tiår etter Mendels lære ble anerkjent, viste darwinister liten interesse for den. I 1930 årene ble hans arvelære styrket ved at bevisene talte for den. Darwinister oppgav 'pangenesis' og inkluderte Mendels arvelære i en 'neo-darwinistisk syntese', som ennå dominerer evolusjonsbiologien. Mendel hadde ikke noen nytte av Darwins teori. Hvordan kan darwinismen som ikke bidro noe til opprinnelsen til genetikken, men motsatte seg den i et halvt århundre nå være i dens kjerne? Det er Darwinismen som trenger genetikken, ikke genetikken som behøver darwinismen.
Medisin
Biologi professor ved biologi-studiet ved Texas Tech University professor, M. Dini nekter å anbefale noen til medisinstudiet, som ikke oppgir en darwinistisk begrunnet opprinnelse til menneskerasen. I følge Dini er det: "det sentrale, samlende prinsippet i biologi: evolusjonsteorien, som inkluderer både mikro og makro-evolusjon og som strekker seg ut til alle arter. Ingen som ignorerer den viktigste teorien i biologien kan forvente å praktisere skikkelig i et felt som er så tungt basert på biologi." (9) Men moderne medisin skylder ikke darwinismen noe. Dødeligheten av smittsomme sykdommer i Vesten begynte å synke før 1859, mye takket være offentlige helsetiltak som offentlige kloakk/avløp og tilgang på trygt drikkevann(10). Det inkluderte også personlig hygiene, takket være den ungarske kirurgen I. Semmelweis: Han bidro til at dødelighet i lasaretter sank fra 30 til under 2%, takket være at medisinstudentene vasket hendene mellom operasjonene. (11) Moderne praksis i immunprogram oppsto også uten hjelp fra Darwinismen. Før 1800 var kopper en alvorlig og ofte dødelig sykdom. I 1790 årene fant den engelske legen E. Jenner ut at ved å vaksinere folk med vaksine fra kukopper -en langt mildere sykdom, så ble folk immune mot kopper. Den verdensvide eliminasjonen av kopper, er en av de store medisinske seirene i det 20-århundre. Darwinismen hadde ingen ting med det å gjøre. (12)
Darwinister hevder at deres teori trengs for å hanskes med virus som utvikler seg fra år til år. Men forberedelsen av influensa-vaksine avhenger av teknikker fra felter som virologi, immunologi og biokjemi, ikke evolusjonærbiologi.
Oppdagelsen av antibiotika
I 2001 kom det ut en bok: "Evolution, the Triumph of an Idea" som hevdet: " Motstanden som bakterier har mot mange antibiotika er ikke bare tilfeldig. Det skjer etter prinsippene for naturlig utvalg, i det bakteriene med best gener til å motstå vaksinen utvikler seg. {Det sier ikke stort annet enn at de som overlever, overlever. - oversetters merknad.} Uten kjennskap til evolusjon, har ikke en forsker mye håp om kunne skape nye vaksiner og bestemme hvordan de skal administreres." (13)
Mikrobiologer bruker vanligvis ordet antibiotika for å beskrive en substans, produsert av en mikroorganisme som undertrykker eller dreper andre mikroorganismer. I denne forstand oppdaget den engelske mikrobiologen A. Fleming det første antibiotikum: penicillin. Fleming betraktet en koloni med stafylokokker, der en soppspore hadde avsatt seg. Merkelig nok var det ingen stafylokokker omkring muggen, noe som indikerte at den produserte en substans som hindret eller drepte stafylokokkene. Muggsoppen var en type Penicillium en annen art som benyttes til å lage blåmuggost. Flemings øvelse i mikrobiologi satte ham i stand til å omgjøre denne heldige observasjonen til et hoved-gjennombrudd for legevitenskapen. (14) Fleming publiserte sin oppdagelse i 1929, men foredling og konsentreringen av antibiotikumet skjedde ikke før kjemikerne H.Florey og E.Chain lyktes med det i 1940. Ingen av disse tre vitenskapsfolkene så noen rolle for darwinismen i sitt arbeid. (15)
Kampen mot tuberkulose ble i prinsippet vunnet i 1944, da mikrobiolog S.Waksman og hans forsknings-assisten A. Schatz annonserte oppdagelsen av streptomycin. Innen ett år ble det brukt til å behandle tuberkulose. Waksman så heller ingen rolle for darwinisme i oppdagelsen av streptomycin. I 1956 påpekte han at isolering, foredling og klinisk anvendelse av antibiotika var spesifikt kunstig, og ikke hadde noe motstykke i naturen. Waksman konkluderte at den darwinistiske formodningen om en 'kamp for tilværelsen blant mikrober i naturen er totalt ubegrunnet." (16) Senere forskning har støttet oppunder dette. Bakterier i naturen lever nesten alltid i kontakt med andre mikrober, inkludert andre arter. Vanligvis utvikler deg seg sakte og i fredelig sameksistens med andre mikrober, i stedet for å reprodusere så raskt som mulig for å utkonkurrere dem. (17)
Resistens mot antibiotika
Bruk av antibiotika i legende hensikt, danner en høyst ikke-naturlig situasjon. Mikrober som danner antibiotika må isoleres fra sine naturlige omgivelser, og vokse i rendyrkede kulturer med spesiell næring. Så må antibiotika renses og konsentreres til en grad som ikke finnes i naturen. Innimellom kan noen bakterier overleve behandlingen med antibiotika. De overlevende bakteriene multipliserer seg, og infeksjonen fortsetter. Da kan den opprinnelige antibiotika være ineffektiv, og det kan være et alvorlig medisinsk problem. Det har sin parallell i husdyrhold, bortsett fra at der overlever de som er ønsket. Begge tilfeller involverer menneskelig seleksjon i en kunstig situasjon. Intet av tilfellene involverer opprinnelsen til en ny art. Tuberkuløse bakterier som er resistente mot antibiotika, er ennå bakterier.
Når resistens mot antibiotika inntreffer, søker ikke legene vanligvis råd hos evolusjonsbiologer. De to faktorene som bidrar mest til at resistens mot antibiotika inntreffer er: i) uriktig bruk av antibiotika, og ii) at en mislykkes med å isolere berørte pasienter. I 2004 utgaven av 'Infectious Diseases', bidrar feilaktig bruk av antibiotika for en betydelig del av de resistente tilfellene. (18) Leger behandler denne årsaken ved å stole på isolerings-prosedyrer som er testet over tid. De studerer også mekanismene som antibiotika-resistens sprer seg fra mikrobe til mikrobe. Dette er mekanismer som involverer gen-overføring fra mikrobe til mikrobe, heller enn darwinistisk naturlig seleksjon. I 2005 utgaven av ' Principles and Practice of Infectious Diseases' skrev doktorene St.M.Opal og A.Medeiros: "Det beste håp for framtiden ligger i utvikling av en større forståelse for hvordan resistente mikrober sprer seg, og iverksetting av effektive kontroll-strategier for de smittede." (19)
Nye typer antibiotika oppdages også uten hjelp fra evolusjonsteorien. Ved å bruke mikrobiologisk screening-prosedyrer og organisk kjemi, har forskere ved Johnson & Johnson funnet et nytt antibiotika, som i foreløbige tester har vist seg effektivt mot tuberkulose. En gruppe kjemikere ved Harvard har nylig syntetisert nye former for tetracycline, som synes effektivt mot bakterier resistent mot naturlig tetracycline. Som forskere ved Merck M. MacCoss og Th. A.Baillie skrev i Science i 2004, er ett nøkkelelement å oppdage nye medisiner: "det vedvarende behovet er for utmerkede kjemikere"(20), ikke evolusjonsbiologer."
Ingenting i biologien?
Dobzhansky påsto at "ingenting i biologien blir klart uten i lys av evolusjonsteorien." Likevel er de fleste av de fundamentale disiplinene i moderne biologi satt i gang av forskere før Darwin. Endog paleontologi, som neo-darwinismen betrakter som sitt eget, ble grunnlagt før Darwins fødsel av G. Cuvier. Samtidig fornektet atskillige store pionerer innen biologi Darwins teori i 'Artenes opprinnelse'. Det var f.eks. embryolog K.E. von Baer, komparativ biolog R. Owen, zoolog L. Agassiz og genetiker Gr. Mendel. (21) Neo-darwinister hevder av og til at deres teori hjelper til å forstå hvilke arter som best kan tjene som modell for test på medisiner utviklet for mennesker. Slike dyr blir identifisert på grunnlag av sin genetikk og biokjemiske likheter med oss. Dette er komparativ biologi på gen- og protein- nivå. C. von Linné gjorde komparativ biologi i århundret foran Darwin, selv om han var en kreasjonistisk kristen. De nevnte Owen og Agassiz bedrev komparativ biologi , enda de benektet Darwins teori. Så heller ikke komparativ biologi skylder ikke darwinismen for sitt opphav.
I USA verserer påstander om at Darwinismen først ble tatt inn i varmen etter Sputnik i 1957. Likevel hadde USA i tiårene mellom 1925 og 1957 flere Nobel-prisvinnere enn resten av verden til sammen. Når det gjaldt legevitenskap/ medisin, de som det påstått gikk verst ut over, var det dobbelt så mange prisvinnere fra USA som resten av verden. Biomedisin så ut til å klare seg helt greit uten neo-darwinismen. Selv om M. W. Kirschner beklaget situasjonen, innrømte han at "molekylærbiologien, biokjemien og fysiologien ikke har tatt evolusjonsteorien i betraktning i det hele tatt." Kjemiker Ph. S. Skell, et medlem av U.S. National Academy of Sciences skrev i 'The Scientist' at hans egen forskning med antibiotika i løpet av 2.verdenskrig ikke hadde fått noen veiledning via innsyn fra evolusjonsteorien. Skell hadde nylig "spurt mer enn 70 eminente forskere om de ville ha gjort arbeidet sitt annerledes, om de hadde tenkte at Darwins teori var falsk. Svarene de ga, var alle de samme: "Nei." Etter å ha sett gjennom de store biologiske oppdagelsene fra det 20. århundre, fant Skell at Darwins teori ikke hadde gitt noen synlig veiledning, men var brakt inn i ettertid, etter gjennombruddene, som en interessant, fortellende blankpolering."
Det kan være interessant med blankpolerende fortellinger, men å ta kreditt for andre menneskers bedrifter er tyveri. I likhet med 'Animal Farm' der det snakkes om 'Nytt-språk', kan det i denne sammenheng innføres begrepet 'darwin-språk'. Da kan verbet å 'darwinisere' innebære å tilegne seg ære for andres bedrifter. Mendel har blitt darwinisert, Fleming, Florey, Chain og Waksman har blitt darwinisert. Det samme har pionerene i moderne biologi. Hvordan kan neo-darwinister komme unna med å kreve ære for Mendels genetikk, når de ignorerte arbeidet hans i årtier. Hvordan kan neo-darwinismen hevde at den er uunnværlig for moderne landbruk, når de ikke på noe avgjørende punkt har bidratt til dens framgang. På hvilken måte er neo-darwinismen uunværlig for moderne medisin når tilbakegangen i smittsomme sykdommer skyldtes vitenskapelige disipliner forut for, og delvis i opposisjon til Darwins teori?
Oversatt og redigert til .htm-format ved Asbjørn E. Lund