The Evolution Revolution av Dr. Lee Spetner

-Hvorfor tenkende mennesker tenker over evolusjonsteorien på nytt

Forord

Allerede i 1963 var forfatteren av denne boka (Lee Spetner) til stede på en forelesning om evolusjon ved John Hopkins Universitetet. Han undret seg over hvordan informasjonen i planter og dyr kunne være bygd opp. Han hadde da undervist i statistisk kommunikasjons-teori, og antagelig var det derfor problemet dukket opp i ham. Foreleseren kunne ikke hjelpe med problemet. Han hadde ikke engang tenkt over det.. Etter hvert publiserte han noen artikler om emnet i ny-oppstartede 'The Journal of Theoretical Biology', samt i Nature og i 'Transactions on Information Theory of the IEEE." Men idéene hadde ennå ikke modnet i ham.

Forfatteren fortsatte å føle at det var 'noe som ikke stemte' med evolusjonsteorien. Senere leste han boka 'The Blind Watchmaker', og følte at den ikke virket fornuftig. Tilfeldige feil i kopiering av DNA og naturlig seleksjon skulle liksom gjøre opp regnskap for alle livsformer fra de første helt primitive celler. Jeg kunne ikke forstå hvordan disse kopieringsfeilene, gjennom det som kalles felles avstamning, kunne avstedkomme alle de varierte livsformene vi kan se i dag. Kunne slike kopieringsfeil virkelig bringe ny informasjon inn i levende organismer? Forfatteren besluttet han måtte klarlegge en rekke ting om det Dawkins skrev om evolusjon. Som et resultat skrev han boka: 'Not By Chance', som ble publisert i 1996 (Israel) og 1997 (USA).

Bilde 1. Hvor sannsynlig er det at tilfeldige mutasjoner danner ny informasjon

Neo-darwinistisk teori (NDT) virker å være mot fornuft eller intuisjon, og det erkjennes endog av tilhengere. Alt nåværende liv er antatt å ha utviklet seg fra en primitiv celle, og denne cellen er antatt å ha dannet seg av enkle kjemikalier. Ingen synes å vite hvordan den cellen kom til eksistens. Men nesten alle biologer mener seg å forstå hvordan evolusjon fortsatte fra den cellen til alt nåværende liv. Når det gjelder spørsmålet hvor informasjonen i alt levende kommer fra, så er det antatt at det kommer fra tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon. Naturlig seleksjon ansees av tilhengere for å være 'tryllestaven' som muliggjør evolusjon. Men alt naturlig seleksjon gjør er å fjerne mindre tilpasningsdyktige organismer, og tillate de mer tilpasningsdyktige å leve og øke raskt. Hvor de mest tilpasningsdyktige kommer fra, er det tydeligvis tilfeldige mutasjoner som skal utrette.

Dermed kan informasjonsoppbygningen som kreves ved felles avstamning bare komme fra tilfeldige mutasjoner. Det innebærer at oppbygning av informasjon dreier seg om et sjansespill. Ved hvert steg i den evolusjonære prosessen, må det ha dukket opp en fordelaktig mutasjon. Det store spørsmålet blir hvorvidt dette er mulig? For å undersøke dette har noen, inkludert forfatteren, gjort sannsynlighetsberegninger. Men selv om vi gjør forutsetninger som gir darwinistisk side alle fordeler, demonstrerer slike beregninger at felles avstamning ikke er fornuftig (Spetner 1997). Darwinister aksepterer ikke slike beregninger som endelig konkluderende. De foreslår alternative scenarier som gjør disse sannsynlighetene større.

Bilde 2. DNA er bærer av informasjon

I boka 'Darwins Black Box' adresserte Michael Behe det ufornuftige i NDT. Han beskrev noen biologiske systemer han kalte for 'ikke-reduserbart komplekse'. Med det mente han at de er sammensatt av flere kritiske komponenter på en slik måte at systemet ikke kan fungere en liten del om gangen, fordi naturlig seleksjon ikke kan virker på mindre enn hele systemet {-og ikke favorisere det om ikke endringen innebar en fordel -oversetters merknad}. Her har darwinister kontret med foreslå noen scenarier, der naturlig seleksjon kunne tenkes å virke. For mer om dette, se (lenke)
Fordi darwinister kan finne scenarier for å adressere enhver utfordring mot sin teori, så er de ikke overbevist om at NDT ikke kan fungere. Dermed har jeg funnet at det er bedre å utfordre dem til å vise at det kunne fungere. Utfordre dem til mer enn vage scenarier, men ved hjelp av beregninger at sannsynligheten kunne være rimelig høy. Det er en utfordring de må møte, for å etablere sin teori på vitenskapelig basis. De har aldri møtt dette kravet, og de kan ikke møte det. De kan ikke vise at begivenhetene de hevder har avstedkommet felles avstamning har høy nok sannsynlighet til å rettferdiggjøre sine krav. I og med at de ikke har gjort dette, innebærer det at 'felles avstamning' ikke er en etablert teori.

NDT er ikke som Newtons teori om mekanikk, hvis likninger beskriver et legemets bevegelse under påvirkning av en kraft. Heller ikke er det likt Maxwells elektromagnetiske teori, hvis ligninger beskriver effektene av elektriske og magnetiske felter, under påvirkning av elektriske ladninger. Disse teoriene er sjekket ved å løse disse likningene opp mot eksperimenter. NDT beskriver evolusjon som et resultat av tilfeldige prosesser (mutasjoner), som enten kan eller ikke kan gjelde en bestemt fenotype. Dette er stokastiske (tilfeldige ) begivenheter. Teorien kan bare sjekkes ved å beregne sannsynligheten for de nødvendige endringene, for å se om de er tilstrekkelig store. Teorien kan ikke sees å ha passert en slik test, og er dermed ikke en gyldig teori. Bevis som gis for NDT er indirekte eller sekundære (circumstantial). Sekundære bevis kan ikke stå alene. Det trengs en teori for å knytte teorien til konklusjonen. Men i stedet for en teori, så tilbys imaginære scenarier for å foreslå hvordan evolusjon kunne ha virket. Beregninger av tilfredsstillende sannsynligheter er ikke utført.

Fossilt bevis for evolusjon består av eksempler av utdødde organismer, som er knyttet til en rekkefølge ved å anvise hvordan en endring fra en form til en annen kunne ha foregått. Bevismengden er imidlertid langt unna å være et overbevisende tilfelle for evolusjon. I og med at disse organismene er utdødde, så er det ingen måte å vise det som faktisk påstås: at endringene skjedde ved en lang sekvens av små endringer. For eks. hevdes at en ape-lignende skapning ga opphav til en litt mer menneskelig utgave, på grunn av noen mutasjoner i kjønnscellene (lenke). Denne kjeden skulle fortsette i noen millioner år, inntil et fullmodent menneske var dannet (Se senere hominider del I og del II).

Bilde 3. 3 eks. på aper og 3 på mennesker

I motsetning til mangel av bevis for felles avstamning, så er det en overbevisende mengde bevis for en endring over tid. Populasjoner er observert i ferd med å endres. I årtier har neo-darwinister holdt på at makro-evolusjon bare en en utvidelse av observerte endringer. Den mest kjente av disse, er evolusjon av antibiotika-resistens i mikro-organismer. Det er også flere, som vi kommer tilbake til. I forfatterens litteratur-studier i forbindelse med hans første bok (1996), så ble han ledet til å innse at planter og dyr synes å ha en innebygd kapasitet for å endres i takt med input fra omgivelsene. Disse endringen er arvelige, og føres videre til kommende generasjoner. De er ofte, og kanskje alltid, tilpasningsdyktige, {og kalle ofte mikroevolusjon -oversetters kommentar}. Men av minst to hovedgrunner, er de ikke den type forandringer som evolusjon krever for felles avstamning: 1) Disse endringer skjer mye raskere enn det som kan forklares ved tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon. 2) De øker ikke genomets informasjonsmengde, som de måtte gjøre om de skulle bidra til felles avstamning.

I den første boka, trakk forfatteren opp en hypotese for denne begrensede grad av evolusjon. Han kalte den NREH (NonRandom Evolutionary Hypothesis). Hypotesen er at organismer har en innebygd mekanisme som muliggjør at miljø/omgivelses -endringer kan trigge genetiske endringer, som kan lede til fenotype-tilpasninger, og at disse endringer kan være arvelige. Både mekanismen for disse genetiske endringene, og mekanismen som gjør at omgivelsene kan 'trigge/avstedkomme' slike endringer, er innebygd i organismen. Forfatteren spekulerer ikke i opphavet til disse endringene, og det er ikke noen teori eller noe bevis for hvordan de kan ha oppstått.

I senere år finnes det mye bevis i litteraturen på at epigenetiske mekanismer, som kan virke slike endringer. NREH passer bedre i forhold til data som fossil-vitnesbyrdet, og mangfold i biologien, enn det tilfeldige mutasjoner/naturlig-seleksjon teorien i neo-Darwinismen. Kritikken fra forfatteren går altså på at neo-Darwinismen, må kunne framvise høye nok sannsynligheter til å gjøre teorien om tilfeldige mutasjoner troverdig. For det andre er ikke de vanlige grunner for teorien tilfredsstillende, kun sekundære bevis. Forfatteren tilbyr en annen forklaring på at bevis, som ikke deler svakhetene ved teorien, og konkluderer med at NDT må trekkes tilbake.

Bilde 4. Epigenetiske endringer kan være arvelige

Framsatt av Lee M. Spetner, Jerusalem, Israel, Juni 2014.