Representasjonsproblemet og immaterialiteten i sinnet
Michael Egnor; 5. februar 2018
Oversatt herfra.

Bilde 1. En spraglete katt, by BlackIceNRW [CC BY-SA 3.0], via Wikimedia Commons.

Materialisme som et metafysisk perspektiv mislykkes på utallige nivåer. Ingensteds er den feilen klarere enn i forståelsen av sinnet og hjernen. Den sentrale feilen i materialismen i sinnets filosofi er representasjonsproblemet.
Mental representasjon er et stort tema og har vært et fruktbart emne i filosofien, spesielt de siste to århundrene. Jeg vil fokusere på rollen som mental har ved representasjon i abstrakt tanke, som er der materialismens mangler er mest åpenbare.
Tanker kan deles inn i tanker om detaljer og tanker om universaler. Tanker om detaljer er tanker, inkludert oppfatninger, fantasi, minne osv. Om bestemte objekter i våre miljøer. Tanker om min kaffe, eller min bil, eller min familie ville være tanker om opplysninger.
Tanker om universaler er abstrakte tanker, og er tanker om begreper. Rettferdighet, barmhjertighet, logikk, matematikk, etc., er abstrakte tanker.

For en materialist blir alle tanker generert av hjernen. Alt som eksisterer er materie, som fysikk og kjemi forstår det. Dermed blir alle tanker for materialisten generert rent fysisk, av nevroner, nevrotransmittere, handlingspotensialer, etc. Så når vi tenker på en bestemt gjenstand, må den tanken på en eller annen måte, faktisk være en fysisk ting - et molekyl eller et forhold mellom molekyler, osv. Men selvfølgelig, hvis jeg tenker på en bestemt ting - min katt Tabby, for eksempel - er ikke katten i min hjerne, så materialisten vil si at min katt Tabby på en eller annen måte er "representert" i hjernen min, og denne representasjonen utgjør tanken, uten noen (immateriell) 'rest'. I materialistisk syn er all tanker, kort sagt, materie av noe slag, eller er i det minste fullstendig representert i materie.

Bilde 2. Hjernebarken med ulike kognitive områder

For tanker om bestemte gjenstander er denne materialistiske skjematenkning ikke helt utrolig. For noen aspekter for visuell oppfatning er for eksempel overføring av synsfeltet fra netthinnen til hjernebarken, slik at et bilde (av noe slag) er representert i hjernen som et felt av nevroner som aktiveres i et mønster. Man kan si at mønsteret er representasjonen av det visuelle bildet. Dette mangler fortsatt mye for å bli forklart, men i det minste er det ikke helt usannsynlig å si at en tanke om en bestemt ting - for eksempel en oppfatning om min katt Tabby - er representert i hjernen min. Vi har fortsatt ingen vitenskapelig (eller metafysisk) forklaring på hvordan dette nevronmønsteret faktisk blir tanken selvfølgelig. Men mental representasjon kan gi et reelt nivå av forklaring på tanker på konkrete ting.

Men abstrakt tanke er annerledes. Vurder en tanke om rettferdighet. Rettferdighet er et begrept, ikke en konkret ting i den fysiske verden. Materialisten må spørre: Hvordan kan en tanke om rettferdighet bli representert i hjernen? Det kan absolutt ikke bare være en avbildning i hjernebarken - rettferdighet har ingen form eller fysisk mønster, i motsetning til min katt, Tabby. En materialist ville uten tvil si at, lik oppfatning av konkrete ting, at tanken på rettferdighet er representert i hjernebarken. Men tenk over hva representasjon betyr: En representasjon er et bilde av en ting. Det antar eksistensen, i den fysiske verden, av det som den kartlegger. En representasjon av en by - et kart - forutsetter byen. En representasjon av katten min forutsetter katten min. Og her er problemet: En representasjon av min tanke om rettferdighet forutsetter min tanke om rettferdighet. Så representasjon kan ikke gi en endelig forklaring på abstrakt tanke, fordi representasjonen av en abstrakt tanke, selv om den eksisterer, forutsetter selv en abstrakt tanke.

Bilde 3. En hjerne -to bevisstheter

Som et eksempel, la oss anta at et visst mønster av nevron-aktivering i min hjernebark ble vist, for å representere min tankegang om rettferdighet. Selvfølgelig er ikke dette mønsteret min tanke om rettferdighet i seg selv - rettferdighet er et begrep, ikke en haug med nevroner. Og hvis det mønsteret av nevronaktivering representerte min tankegang om rettferdighet, må den avbilde min tanke om rettfferdighet, som forutsetter min tanke om rettferdighet, og dermed ikke kan forklare den.

Bilde 4. Hvorfor ateistisk misjon -uten overordnede hensikter?

Kortfattet, at mental representasjon av abstrakt tanke forutsetter abstrakt tanke, og kan ikke forklare den. Det er om abstrakt tankegang at materialismen, som tankegang, stamper. Abstrakt tanke, klassisk forstått som intellekt og vilje, er iboende immateriell. Enhver representasjon i hjernen av abstrakt tanke (som kan eksistere) forutsetter nødvendigvis selv abstrakt tanke, som av sin natur må være en immateriell kraft i sinnet.
Det menneskelige sinn er en sammensetning av materielle spesielle tanker og immateriell abstrakt tanke. Interessant nok, støtter moderne nevro-vitenskap dette synet. Oppfattelse av detaljer avbildes med presisjon til hjernens anatomi, men abstrakt tanke er ikke kartlagt på samme måte. Fysiske krefter i hjernen er normalt nødvendig for å utøve en abstrakt tanke (for eksempel må du være våken å tenke på rettferdighet), men materie er ikke tilstrekkelig for abstrakt tanke.

Abstrakt tankegang er en immateriell kraft i sinnet.

Tager: abstrakt tanke; hjerne; kjemi; nevrovitenskap; nevroner; nevrovitenskap; sinnet;