Dembski og Ruse ser tilbake på 20 års debatt - og et spesielt jubileum
Subboor Ahmad; 30. januar 2024. Overrsatt herfra
Bilde 1. insekter -designet, eller ikke?
I 2004 publiserte Cambridge University Press (boka) Debate Design: From Darwin til DNA -lenke, redigert av William Dembski og Michael Ruse, en strålende landemerke -antologi som viser vibransen i debatten mellom intelligent design og evolusjon. Bidragsytere inkluderte Angus Menuge, Kenneth Miller, Elliott Sober, Robert Pennock, Stuart Kauffman, Paul Davies, John Polkinghorne, Richard Swinburne, Walter Bradley og Stephen Meyer. I 2024 virket det verdt å se tilbake på de to intervjuene tiår og se hvordan debatten har utviklet seg. Så med stor glede inviterte jeg (Ahmad) Dembski og Ruse for en samtale på podcasten min:
Da Debating Design ble publisert, hang en tvetydighet over den. Var dette begynnelsen på et nytt kapittel for ID? Eller var det en svanersang? Kritikere mente det var gode grunner til å tro at ID ville dabbe av. Den nye ateismen - ny på den tiden, i årene rett etter 9/11 som ga opphav til den- var på vei oppover, og nøt mye mer popularitet enn ID gjorde. Folk leste ny-ateistiskee bøker og endte med å føle seg modige og seirende. Likevel har den nye ateismen siden blitt passé. Ingenting garanterte at ID ikke ville lide den samme skjebnen.
Intelligent design i to betydninger
20 år senere er ID fortsatt her. Hvordan holdt det ut? Hemmeligheten har jeg tenkt, har noe å gjøre med at ID er misnøye med darwinistisk ortodoksi. Design kan tenkes på i to betydninger: en strikt og en omfattende. Den strikte betydninbgen er design som forfektet av ID -talsmenn. Det er den positive saken for ID. De fleste ateist-tilbøyelige forskere forblir motstandere til denne. Den utvidede betydningen er design som en kritikk av dagens evolusjonsteori, med sistnevntes vanskeligheter med å forklare trekk ved biologi. Den forklarende svakheten er ikke, per se, bevis på design, men det får en til å lure på muligheten for intelligent design. Mange forskere erkjenner manglene ved nåværende neo-darwinistisk teori. Disse to betydningene av design var mulig å skjelne i Debating Design.
Debating Design samlet essays som argumenterer for fire forskjellige synspunkter: darwinisme, kompleks selvorganisering, teistisk evolusjon og intelligent design. Som presentert i boka, argumenterte ID -synspunktet kraftig for design i naturen. Det er også sant at av de fire synspunktene som er representert, anerkjente tre at darwinisme i seg selv var en utilstrekkelig forklaring på de sublime kompleksitetene i livet. Sett på denne måten, gjenspeilet design i sin utvidede forstand, i en masse av velrettet, vel formulert kritikk, som overskygger darwinismen. Ved å utnytte design i sin utvidede forstand, ga ID en riktig plattform for vitenskapelig diskusjon. ID ble deretter et levedyktig alternativ ved å stå for den strikte betydningen av design. Kritikere av ID som likevel er skeptiske til darwinisme, kan leses som enige med ID om at evolusjonsteori i prinsippet ikke er den endelige forklaringen på biologisk kompleksitet.
Bilde 2. Darwins tvil har omsider nådd gjennom -på norsk
Økende tvil om Darwin
Siden 2004 har tvilen om neo-darwininistiske mekanismer bare vokst. I 2014 publiserte Laland, Uller, Feldman, et al. en innflytelsesrik artikkel i Nature, som ba om en presserende omtenkning av evolusjonsteori. De skrev:
"Antall biologer som krever endring i hvordan evolusjon blir konseptualisert, vokser raskt. Sterk støtte kommer fra tilhørende disipliner, spesielt utviklingsbiologi, men også genomikk, epigenetikk, økologi og samfunnsvitenskap. Vi hevder at evolusjonsbiologi trenger revisjon hvis den skal dra full nytte av disse andre fagområdene. Dataene som støtter vår posisjon blir sterkere hver dag.
Likevel vekker jo mer omtale av EES ofte en emosjonell, til og med fiendtlig, reaksjon blant evolusjonsbiologer. For ofte havner vital diskusjon i misstemning, med beskyldninger om tilskitning eller feilaktig fremstilling. Kanskje hjemsøkt av spekteret av intelligent design, ønsker evolusjonsbiologer å vise en samlet front mot dem som er fiendtlig mot vitenskap. Noen vil kanskje frykte at de vil motta mindre finansiering og anerkjennelse hvis utenforstående - som fysiologer eller utviklingsbiologer - overstrømmer deres felt."
... Dette er ingen storm i en akademisk kaffeslaberas, det er en kamp for selve disiplinens sjel. {sml. her Ruses erkjennelse av manglende sammenheng mellom bevissthet (sjel) og molekyler-oversetters tilføyelse.]
Laland, K., Uller, T., Feldman, M. et al. Trenger evolusjonsteorien en revurdering? Nature 514, 161–164 (2014)
Protesten om "spekteret av intelligent design" var megetsigende. Når kritikere begynner å snakke på den måten, kan du ikke la være å lure på om ID -programmet er inne på noe, som om du ser over skulderen deres. Darwinistiske mekanismer, slik de står i dag, er anerkjent som ute av samsvar med de siste vitenskapelige funnene på en rekke felt. Dette gir troverdighet til ID, i sin utvidede forstand, ettersom passasjen over uvillig gir slipp påi. ID -samfunnet kan ta det som æressak at helt fra begynnelsen, har den påpekt manglene ved evolusjonær tanker. Kontrast dette med nylige nye synspunkter som dukker opp i det vitenskapelige samfunnet der svakheter i den evolusjonære fortellingen, forsinket er anerkjent under de eufemistiske begrepene 'gåter' i stedet for 'problemer', med behov for 'revisjoner' i stedet for et helt nytt perspektiv. Det er denne trenden som har oppmuntret til en viss forsonende kvalitet i debatten.
Unngåelse av polarisering
I det jeg (Ahmad) lyttet til Dembski og Ruse, var det som slo meg mest, hvordan deres synspunkter i dag unngår den bitre polariseringen som karakteriserte tidligere diskusjoner om ID. I samtalen erkjente Ruse at samtidsvitenskap ikke har forklart hvordan molekyler kunne ha ledet til et sinn. Bevissthet-kropp's problemet er et grunnleggende spørsmål, som vitenskapen ikke kan svare på. Ruse distanserte seg også eksplisitt fra den rå materialismen som ble forkjempet av Daniel Dennett, en av den nye ateismens fire ryttere. Mens avgjørende forskjeller mellom dem består, som Dembski passende fremhevet, var diskusjonen samlet sett preget av vennlig tilbakeholdenhet, hjertelighet og til og med kameraderi. Dessuten er Dembski en kristen, Ruse er en agnostiker, og jeg er muslim, og det er viktig at alle tre av oss kan ta ID på alvor, som et tema som fortjener kritisk engasjement, i stedet for en avvisende karikatur. Det kan håpes at ID vil fortsette å gjøre inngrep i evolusjonsdebatten. Det er ikke nødvendig med store seire. Sakte-men-stødig vil være langt mer produktiv enn et raskt forsøk på å nå målstreken.
Bilde 3. Skremmende emergens kan dukke opp
Enhver biologisk teori som ikke kan forklare "oppdukking" (som Richard Dawkins uttrykker det) på en tilstrekkelig måte, kan ikke forklare livet på en tilstrekkelig måte. ID posisjonerer seg som å forklare denne oppdukkingen, som er sett som faktisk, ikke illusorisk, mens de gir god plass til å konkurrere ikke-ID-teorier for å lufte sin misnøye med Darwinan ortododoksi. Den striktere tydningen av design kan således forsvares som et mer fornuftig, og et mer intuitivt rett frem alternativ blant denne pluraliteten av misnøye. Ved å bruke denne strategien kan ID -samfunnet håpe å styrke sin troverdighet og bidra til et større press for et paradigmeskifte i opprinnelsesvitenskap.
Fortsettelse av ID gjennom to tiår, der ny ateisme mislyktes, viser at ID er nærmere det vitenskapelige foretaket enn den nye ateismen noensinne var. Debatten er ikke over. Men nå er det klart at ID er på vei i riktig retning. Theodosius Dobzhanskys berømte ordtak: "Ingenting i biologi er forståelig, bortsett fra i lys av evolusjonen," har gradvis utviklet seg til "ingenting i biologi er forståelig, bortsett fra i lys av design."
Subboor Ahmad -bildet til høyre
Subboor Ahmad er en YouTuber, offentlig foredragsholder, debattant og forfatter, fokusert på å engasjere seg med ny-ateisme og darwinisme. Hans kanal har omtalt fremtredende forskere og lærde som Michael Ruse, Elliott Sober, William Dembski, Paul Nelson, Casey Lubskin, Jonathan Wells og flere. Subboor deler ideer om intelligent design med muslimske publikum, gjennom sosiale medier og ved å engasjere seg med muslimske lærde, moskeer og seminarer. Han har diskutert med mange fremtredende ateister gjennom årene, inkludert professorer, aktivister og internettpersonligheter, diskutert vitenskap, darwinisme og eksistensen av Gud. Subboor har en BSc i sivilingeniør fra City University London, og en MA og PgCert i filosofi fra Birkbeck College, London. Han driver for tiden videre studier i filosofi og teologi.
Oversettelse via google oversetter, og bilder ved Asbjørn E. Lund