Dan Browns nye roman fremmer ateisme OG omfavner intelligent design.
Vent ... Hva?
David Klinghoffer; 20. oktober 2017
Oversatt herfra.

Bilde 1. To hovedalternativer (mind/matter)

Jeg (Klinghoffer) har ferdiglest Dan Browns nye Robert Langdon-thriller, Origin, og jeg antar at det har betydning at det tok meg mer enn en uke. Ikke på noe tidspunkt følte jeg meg presset til å holde meg våken hele natten for å fullføre den. Faktisk avtok min lesehastighet på den omtalte typen klimaks.
Andre har spottet Brown som forfatter. Ikke akkurat George Eliot, snøfter en venn. Og det er sant at han strekker seg sultent etter klisjeer. .. Du kan også angripe ham for å bruke, eller misbruke, forskningen fra MIT fysikeren Jeremy England. Det som følger er en spoiler, så vær advart. Ved klimaks forteller Brown innholdet i en prangende video av ateistiske, datakyndige og "futurist" Edmond Kirsch, som angivelig viser at England i sin forskning har forklart hvordan livet stammer fra fysikklovene alene. Dette er gjenlyd fra et krav om Dr. England laget av noen journalister, som vi har adressert før -her.

England protesterte i forrige uke i en godt timet Wall Street Journal-artikkel, og påpekte at han selv er en religiøs troende, en ortodokse jøde, og at fysikken om livets opprinnelse presentert i Browns bok er et tomrom: "Det er ingen ekte vitenskap i boken å argumentere om."
Det er greit, men i en bok som skyver fram ateisme, med en varm hilsen til assistert selvmord som en tilleggs-bonus, var jeg bestyrtet over å finne hovedpersonen, Langdon's 'tilslutning til' et kjent argument for intelligent design. Argumentet er fremført i forskjellige former av Stephen Meyer, William Dembski, Phillip Johnson og andre. Ja, det er "bare svakt beskrevet", som England sier om sitt eget arbeid som fremhevet i boken. Men det er likevel gjenkjennelig.


Her er historien i et nøtteskall, og vær igjen advart om spoilere (avslørende informasjon om historien i en bok): Data-geni Edmond Kirsch er semiotikeren (tegn- og symbollære) Robert Langdons tidligere Harvard-student. Kirsch, en eksentrisk milliardær, kaller Langdon til Spania for verdenspremiere av videoen som viser hvordan livet oppsto på jorden uten design, eller Gud, gjennom fysiske lover. Ved den oppblåste hendelsen på Guggenheim-museet i Bilbao, blir Kirsch myrdet av en mystisk admiral pensjonert fra den spanske armadaen. Langdon begynner på en rask reise over hele Spania, med mange leksjoner om kunst-, politikk- og religionshistorie spredt langs veien. Han er akkompagnert av Kirschs datamaskinassistent, Winston, en uovertruffet under av AI, og Ambra Vidal, vakre og strålende forlovede av prinsen av Spania, som snart blir konge når hans sykelige far dør. Flere mord forekommer over hele Europa og Midtøsten. I mellomtiden søker Winston, Langdon og Ambra en kode som lar verden se den forbløffende, transformative ateistfilmen.


Det er ikke virkelig så dumt som det høres ut. Men nå til sluttpoenget: Mens Brown aldri skriver om ID ved navn, er debatten om såkalt "kreasjonisme" på minnet hans, med nevnelse av Michael Behes Darwins Black Box, til titler av Phillip Johnson (Darwin on Trial , Defeating Darwinism), ateister Stephen Hawking og Neil deGrasse Tyson, og påkaller Daniel Dennett om hvordan "komplekse biologiske konstruksjoner" kunne oppstå ikke-styrt gjennom naturlig utvalg. En helt i historien er spansk arkitekt Antoni Gaudi (1852-1926), med sitt verk fylt med "biologisk design" og "biomimetisk design."
Kirsch mener at datasimuleringer har vist at de tilsynelatende designene av biologi er fullstendig forklart i materialistiske termer, et stykke entropi og orden. Hva med Langdon, helt i Browns serie av bestselgende romaner?
Når nesten alt handlingen er over, stiller Ambra Vidal dette spørsmålet til Langdon direkte. Hun spør: "Er fysikkens lover tilstrekkelig?" Skaper "lover livet spontant"? Langdon svarer med en diskusjon av mønstre versus koder.
"Et mønster er en tydelig organisert sekvens. Mønstre forekommer overalt i naturen - spiralfrøene fra en solsikke, de sekskantede cellene av en honningkake, de sirkulære krusninger på en dam når en fisk hopper, etc."
På den annen side, "Koder er spesielle .... Koder, per definisjon, må bære informasjon . De må gjøre mer enn bare å danne et mønster - koder må overføre data og formidle mening.

Bilde 2. Brown forsøker å være sentral vitenskapelig sett


Blikkfanget: "Koder forekommer ikke naturlig i verden. Musikk-besifring spirer ikke fra trær, og symboler tegner ikke seg selv i sanden. Koder er de bevisste oppfinnelsene til intelligent bevissthet."
Ambra svarer, "Så koder har alltid en intensjon eller bevissthet bak seg." Langdon: "Akkurat. Koder dukker ikke opp organisk; de må bli skapt." Ambra: "Hva med DNA?" Langdon: "Bingo ... . Den genetiske koden. Det er paradokset. " Ambra: "Du tror at DNA ble opprettet av en intelligens!"

Langdon: "Forsiktig, tiger! ... Du trår på farlig grunn." Det er hun visselig. Og likevel fortsetter han: "Når jeg opplever matematikkens presisjon, fysikkens pålitelighet, kosmos sine symmetrier, føler jeg ikke at jeg ser på kald vitenskap; Jeg føler meg som om jeg ser et levende fotavtrykk ... skyggen av en større kraft som ligger litt utenfor vår forståelse."


Men alt dette er, akkurat det talsmenn for intelligent design sier. Spranget fra lovdrevne mønstre, som ikke trenger noen form for design, til den kodede informasjonen i DNA, som bærer mening og absolutt krever en slik slutning, er et viktig tema i Stephen Meyers 'Signature in the Cell' -lenke. Det er uten tvil det viktigste temaet. "Repeterende mønstre", sier Meyer, lik de som Brown har sitert, kan være verket til "naturlige årsaker og prosesser", "nødvendighet av lovmessige årsaker." Kode, derimot, enten i form av datakode eller DNA , må spores tilbake til en intelligent agent. Det overfører bevisst mening i alle tilfeller vi vet om, og krever dermed en designer.
ID-advokater gir ofte illustrasjonen av det repeterende mønsteret i snøflak og andre krystaller, et produkt av fysiske lover, akkurat som de mønstrene som Langdon nevner, og utløser ingen design-slutning.


Her er Phillip Johnson :
"Hjertet i problemet er at fysiske lover er enkle og generelle, og etter sin natur produserer de det samme igjen og igjen. Lovbestemte prosesser kan produsere enkle repetitive mønstre, som i krystaller, men de kan ikke produsere de komplekse, angitte sekvensene hvorved nukleotidene i DNA koder for proteiner, ikke mer enn de kan frembringe bokstavene på en side av Bibelen."


William Dembski stiller opp kontrasten til dannelse av snøflak som: "irrelevant til prosessene som er nødvendige for å generere biologisk informasjon", med bakterie-flagellen. Problemet er kompleks og spesifisert informasjon. Her er Casey Luskin som skriver her i Evolution News:

Bilde 3. Snøflak -faktisk ikke så komplekse

"Snøflak er en krystall, og dannes lett ved naturlige lover. De har faktisk et svært lavt nivå av kompleksitet. Som alle krystaller kan de beskrives enkelt ved lovene som styrer kjemisk binding og atompakking. Av den grunn, blant annet, hevder ingen at snøflak eller krystaller krever forklaring ved design. Fordi de er preget av lavt KSI, eller "Kompleks og Spesifisert Informasjon", ville vi ikke forvente at de skulle utløse en design slutning."
"Forsiktig tiger! Du trår på farlig grunn."

Jeg har vitterlig ingen anelse om hva Dan Brown prøvde å kommunisere med sine legioner av fans og lesere. En melding om ateisme? Eller av intelligent design? Nei, han er ikke George Eliot, men dette er en interessant bok, delvis fordi den til slutt virker så tvisynt med hva den ønsker å si.

En mer fyldig presentasjon av ID, i form av en Dan Brown thriller-stil, er tilgjengelig i Bruce Buffs siste bok, 'The Soul of the Matter' -her. Buff er den beste prosaforfatteren av de to, og ærlig talt er hans historie den mest dramatisk spennende av de to.

Bilde 4. En mer velskrevet ID-thriller

Men bra for Mr. Brown, synes han å ha gått noen skritt inn i designdebatten. Vil han gå videre? Vi får vente på hans neste bok og se.

Tager: Intelligent Design (ID); Michael Behe; Origin; Phillip E. Johnson; Stephen C. Meyer;

 

Oversettelse av utvalgte deler og bilder ved Asbjørn E. Lund