Hvem tror du at du er?

(Fritt etter 'Darwinboken', av Jostein Andreasssen; Origo forlag, 2009)

Folk viser seg å være opptatt av sine nære forfedre. Hva kommer det så av at folk ikke er mer opptatt av hvilket opphav vår art har? Er det fordi en regner darwinismen som opplest og vedtatt? Det er den jo, av darwinister, men om en går den nærmere etter i sømmene er her mye usammenhengende. En får ingen sammenhengende kjede av en rekke såpebobler, skriver Jostein Andreassen i sin Darwin bok (til 200 års-jubileet for hans fødsel). En rekke såpebobler var uttrykket Darwins mentor anmeldte hans bok 'Artenes opprinnelse' med, da den kom. Boka ble imidlertid raskt omfavnet at naturalister og ateister, og de bidro sterkt til at akademia etter hvert godtok hoved-påstandene i den.

Hva sier vår stamtavle?

Kan en utstrakt taushet og tilsynelatende likegyldighet omkring avstamningsspørsmålet, skyldes at 'en kjenner til det, men liker det ikke'? Det som ikke gjøres kjent for folk, er imidlertid manglende sammenheng i fossil og DNA-koder. Det som ut fra evolusjons-filosofien må være 'kontinuerlig sammenhengende', er det bare ikke. Det som er hovedsaken i denne boka, er at det kan heller ikke være det. Det skyldes relativt ny viten om biologien som algoritmisk, og det som kjennetegner koder og informasjon. Det er eksplisitt, kompleks informasjon. Tilfeldige mutasjoner må ta utgangspunkt i det som er, og med ren bingo vil det uvegerlig føre til degenerasjon av informasjon. Naturlig utvalg må ha noe og velge ut fra, og når det velger noe -velger det samtidig bort noe. Dermed vil det føre til en reduksjon i mangfoldet.

Det gjør noe med en i forhold til selvbilde evt. selvforakt. Mennesker som er rimelig opptatt med å fortelle oss at vi ikke er annet enn dyr, synes ikke være opptatt av det lite logiske i dette: 'Om en selv var et dyr, ville en være lite opptatt av dette. Om de selv var det, ville de knapt kunne fortelle oss det.' Dyr er stort sett opptatt av å følge sine instinkter, skaffe seg næring og hvile evt. avkom. Mennesket er imidlertid mer enn dyr. Det skyldes ikke bare menneskerettserklæringer, der mennesket selv påstår dette. Mennesket har fått sin verdi utenfra, fra noe større enn det selv. En virkning kan ikke ha en årsak som mangler potensialet til mange av egenskapene i virkningen, slik darwinismen hevder. Sin verdi får mennesket ved at noe som står over det, gir det eksistens, ikke utfra en amøbe som løfter seg selv etter håret den ikke har..

Boka og livet i perspektiv

Det er skrevet minst 300 biografier om Darwin. De aller fleste meget ukritiske, og gir ham ære for både det ene og det andre, som han ikke fortjener. Dessuten er det særlig ateistene som vil framheve ham som sitt ikon: Det virker være om å gjøre å få ham så ateistisk og genial som mulig. Det er mye myter omspunnet om boka og mannen. Det hevdes f.eks. at boka ble utsolgt på dagen, hvilket den slett ikke ble. Dessuten hevdes at Darwin oppdaget at små finker og skilpadder var ulike fra øy til øy. Hvilket det heller ikke var. Hans gravsted hevdes å være ved siden av Newtons. Der hviler imidlertid fysikeren Lord Kelvin (død 1907) og matematikeren G. Green (død 1841). Darwin er begravet ved siden av astronomen Herschel (død 1871) og komponisten Elgar Bahr (død 1934). Endelig får han æren for først å ha hevdet at menneskene og apene har hatt felles stamfar. Dette er også feil, mange var før ham!

Artenes opprinnelse og manglende ledd i evolusjon/naturlig utvalg

I boka "Om artenes opprinnelse" står det egentlig ingenting om artenes opprinnelse. Hele tittelen på boka var 'Om artenes opprinnelse ved naturlig utvalg eller de heldigst stiltes former seier i kampen for tilværelsen'. Likevel dokumenterer ikke boken en eneste arts opprinnelse, eller et eneste eksempel på naturlig utvalg. Det er heller ingen eksempler på en heldig arts overlevelse i kampen for tilværelsen.

Mange vil bli overrasket når de hører at Darwin brukte hele 59 sider (1/6 av boka) til å forklare mangelen på fossile mellomformer. Om han ikke lykkes med det, vil det være 'særdeles alvorlig' for evolusjonsteorien. Men svaret på spørsmålet, tror han ligger i det geologiske materialets 'ekstreme ufullstendighet'. Videre karlegging vil løse problemet en gang i framtida, håper han. I 1859 kunne ikke Darwin vise til ett eneste eksempel, skriver den kjente zoologen og evolusjons-biologen i Oxford, Mark Ridley, i boka: 'The problems of Evolution' (1985)

Forøvrig kan nevnes at at uttrykket 'Missing link' ikke står i Darwins bok. Uttrykket ble lansert av den britiske legen Edward Tyson i hans anatomiske bok om aper i 1699 og gjenlansert i debatten etter Darwins hovedverk. Selv bruker Darwin ordene 'transitional/intermediate/connecting' links, litt om hverandre.

Uttrykket 'Evolution' (evolusjon/utvikling) forekommer ikke i første utgane av 'Om artenes opprinnelse'. Darwin bruker 'development'. 'Evolution' tar han i brukt først i 1871 i sitt andre hovedverk 'Menneskets avstamning'. Det står i alle leksika at Darwin har æren for og forklaringen til uttrykket: 'Natural selection' (naturlig utvalg). Hvordan kan det være riktig når han 13.april 1860 i tidsskriftet 'Gardeners Chronicle' ber offentlig om unnskyldning for at han har tatt denne æren til fordel for skotten Patric Matthew? 'Jeg innrømmer åpent at Hr. Matthew har kommet forklaringen som jeg gav i 'Om artenes opprinnelse' i forkjøpet med mange år, under navnet 'naturlig utvalg'.

Kamp for tilværelse og overlevelse av best skikkede

Uttrykket 'Struggle for existence', kamp for tilværelsen, bruker flere forfattere før Darwin, f.eks. sosialøkonomen Thomas R. Malthus(1989), geologen Chrles Lysell (1832), zoologen E. Blyth (1835), naturforskeren Alfred R. Wallace (1855) før Darwin tar det i bruk i 1856.

Uttrykket 'Survival of the fittest' (overlevelse av den best tilpassede) forekommer ikke i 1. utgave av Darwins 'Om artenes opprinnelse'. Det opptrer i 5. utgave 1869 og særlig i 6.utgave 1872. Uttrykket stammer fra den britiske filosofen Herbert Spencer (1852) og ble særlig kjent etter 1864.

En bok som var vanskelig å skrive

Ved nøyaktig opptelling, viser det seg at Darwin brukte ordet 'believe' (tro) med avledninger hele 286 ganger. 'Difficult' (vanskelig) med avledninger brukte han 174 ganger. Det generaliserende uttrykket generally (vanligvis) i alt 303 ganger. 'May be' (kanskje) brukes hele 506 ganger, mens 'know' (vite) brukes bare 194 ganger. 'Might be' (kunne/kanskje) i tillegg 175 ganger, probably (trolig/kanskje) enda 169 ganger. Når så også 'Suppose' (formode/anta) med avledninger forekommer 178 ganger, og 'tend to' (synes å) brukes 135 ganger, får en assosiasjoner i retning av historie-fortelling (story telling). Til sammenligning brukes ordet pigeon(s) (tamduer) 104 ganger.

Det siste har sin bakgrunn i at Darwin ikke skrev om naturlig, men om kunstig -utvalg, ved oppdrett av tamduer. Da skjønner vi bedre at en av hans forleggere, John Murray, i all hemmelighet, foreslo å stryke alt om utvikling i tittelen, og heller gi den ut som en lærebok om dueavl.

Det som dessverre aldri blir nevnt i media, er at Darwin sa at Skaperen (The Creator) sto bak livets opphav, og at han selv benektet være ateist. De som ville bruke ham i et gudsfornektende ærend, ble konkret avvist. Mot slutten av sitt liv, betegnet han seg som agnostiker, en som ikke vet noe sikkert om Gud. Til sin død støttet han den engelske kirkes misjonsarbeid i Sør-Amerika, og var æresmedlem av organisasjonen. Han gikk ut med sterk støtte til engelske misjonærers arbeid på Tahiti og New-Zealand. Mer om dette kan leses i "Darwinboken" (Origo forlag; 2009).

Redigert for .htm-format av Asbjørn E. Lund