Hva aper kan gjøre -og ikke i Informasjonssammenheng

I senere år har det vært gjort forsøk med hele serier av computer-simuleringer, som foregir å gjengi evolusjonære prosesser som livets opprinnelse. Noe som er fort å glemme i en slik sammenheng, er at selve programmeringen av computeren er en intelligent aktivitet.

Richard Dawkins medgir: " Det er knasende, knirkende og kedelig innlysende at hvis darwinismen virkelig var en teori som handlet om tilfeldigheter, dugde den ikke. Man trenger ikke være matematiker eller fysiker for å regne ut at det ville vare herfra til en mindre evighet før et øye eller et hemoglobin-molekyl ville kunne sette seg selv sammen ved hjelp av rent og skjært hulter-til-bulter hell (7). Sir Fred Hoyle og astrofysiker Chandra Wixkramasinghe deler Dawkins mening i dette henseende. "Uansett hvor stort miljø en trekker inn i ligningen, kan ikke livet være begynt ved rene og skjære tilfeldigheter. En hær av aper som hamrer tilfeldig løs på tastaturer, vil aldri kunne frambringe Shakespeares verker - av den praktiske årsak at det observerbare univers ikke er stort nok til å romme de nødvendige horder av aper og PCer, for ikke å snakke om utskrift av alle deres mislykkede 'forsøk'.

Det samme gjelder for levende materie. Sannsynligheten for livets sponane dannelse fra død materie, er én til ett 1-tall med 40.000 nuller bak. Et slikt utgangspunkt gjør at det aldri har vært noen ursuppe på jorden eller andre steder. Hvis livet begynnelsesstadier ikke var tilfeldige, må de ha vært produkt av en målrettet intelligens. (8).

Om det er slik at de flestes synes enige om at sjansen for at grunnbetingelsene for livet er oppstått ved rene tilfeldigheter, ikke er tilstede: Hvordan kan så opprinnelsen av slik kompleks informasjon forklares? Dawkins prøver å løse problemet ved reduksjonisme. Ved å bryte det usannsynlige opp i små overskuelige deler, og gi det litt 'hell og lykke'. Slik prøver han gå utenom 'Usannsynslighetsfjellet' og kravle opp på baksiden tomme for tomme, gjennom millioner av år (10).

La oss anta at det er 1000 trinn opp til toppen av fjellet, og forenklet at det kun er to muligheter for hvert trinn: det ene fører til noe levedyktig mens det andre ikke gjør det. Forutsetningen er altså at 'resultatet av feilaktige valg fjernes altså av naturlig seleksjon, og hvert trinn er uavhengig av de forutgående'. Sannsynligheten for at vi kommer oss opp på fjelltoppen er i så fall: (2 opphøyd i -1000). Det svarer til omtrent (10 opphøyd i -300). Det gjelder da kun sannsynligheten for å få rett kombinasjon av begivenheter, ikke selve gjennomføringen. Sannsynligheten for at hemoglobinmolekylet samles tilfeldig fra starten av er ennå mindre. Det presenteres som logikk at det skal finnes en slik kontinuerlig sti, som fører fra livets opprinnelse til mennesket. Det innebærer at hvert enkelt trinn både er begunstiget av naturlig seleksjon og smått nok til å ha skjedd tilfeldig. Imidlertid er det slik at det er evoulsjonens utbredte antagelse, som krever at en slik sti finnes. (11)

Richard Dawkins forsøker i 'The Blind Watchmaker' desperat å øke denne sannsynligheten for livets opprinnelse. I følge ham må det være begynt med noe som var enkelt nok til å ha oppstått med ren tilfeldighet. Deretter forestiller han seg at denne prosessen har foretatt en slags kumulativ frasortering(12), der resultatet av en sortering overføres til neste. I følge Dawkins introduserer dette en viss lovmessighet i prosessen, så den kan anses som en kombinasjon av lovmessighet og tilfeldighet. I forbindelse med eksempel om tastatur-trykkende aper, forestiller han seg at apene har en mål-setning. Som eksempel bruker han setningen 'Methinks it is like a weasel'. (Jeg synes den (skyen) ligner en røyskatt) Inklusive mellomrom er den (engelske) setningen på 28 tegn. Så forestiller han seg at det finnes 28 tastaturtrykkende aper-en for hvert tegn i setningen, som sitter og trykker. Det engelske alfabet er på 26 tegn+mellomrom. Sjansen for å få setningens første bokstav riktig ved et tilfelle-som svarer til en mutasjon, er da: (1/27). To riktige bokstaver: () opphøyd i 2 osv. Sannsynligheten for at vi A: kommer heldig ut i første forsøk er altså: Pr(A)= opphøyd i 28 som tilsvarer: opphøyd i 40. Mindre enn én til en billion billion billioner..

Selv om det er meget få (28) bokstaver, så blir sannsynligheten for å få det riktig i løpet av en milliard forsøk helt illusorisk: (1/10)^31. (Beregning for interesserte: Om vi ser på muligheten for at 1.forsøk blir feil, så er den: 1- Pr(A)= 1-(1/27)^28. Forutsatt -som før-uavhengige forsøk er sannsynligheten for feil i forsøk n: (1-(1/27)^28)^n. Sannsynligheten for det komplementære (riktig) i forsøk n er da: 1- (1-(1/27)^28)^n. Om vi setter n til å være en milliard, viser kalkulatoren i Sci-format: ca. ). Til sammenligning består det menneskelige genom av over 3 milliarder bokstaver.)

Måten Dawkins kan komme fram til en løsning på dette usannsynlighets-problemet er følgende: Hver gang en ape trykker en bokstav, blir den sammenlignet med en 'mål-bokstav'. Det er en særdeles ikke-tilfeldig prosess. Hvis apen har trykt rett bokstav, blir denne bokstaven bevart, igjen en sædeles ikke-tilfeldig prosess. Det apen gjør etter å ha trykt den 'riktige' tasten, blir uinteressant. Ellers må de holde på, inntil de trykker 'riktig'. Mål-setningen nås i denne setting meget hurtig, 45 trinn. Modellen inneholder altså både tilfeldighet og en 'naturlovs-lignende' algoritme. Algoritmen måler en slags 'løsnings-fitness' ved å beregne avstanden fra nåværende setning til mål-setningen ('Methinks it is like a weasel'). Det kan være betimelig å minne om hva naturlig seleksjon er: 'en blind, ikke-intelligent og ikke-styrt prosess'. Spørsmålet er om en slik prosess kan framstille biologisk informasjon. Det viser ikke ovenstående forsøk. En mål-setning er nettopp et dypt udarwinistisk konsept. Hvordan skulle videre en blind prosess ikke bare få øye på et mål, men også avgjøre om et forsøk er nærmere-slik at det kan bli valgt ut, eller fjernere fra målsetningen? Det mest besynderlige er at den informasjon som tilfeldig skulle dannes, allerede synes å ligge implisitt i prosessen så avviks-testing kan finne sted. Det blir da helt klart et sirkelargument.

Faktisk innrømmer Dawkins at hans analogi er misvisende, fordi en 'kumulativ'(16a) seleksjon er blind når det gjelder å ramme et mål. Han påstår så at programmet kan endres, slik at det tar hensyn til dette. Men noen slik endring eller noe resultat under slike forutsetninger er aldri offentliggjort. Faktisk ville det innebære ennå mer informasjons-input til et intelligent designet program. I hans mer sofistikerte biomorph-program pakke, som interaktivt viser trinnvise forbedringer, foreligger et intelligent designet filtreringsprinsipp. Om filtreringsprinsippet, målet og avviksstyringen blir fjernet, blir det hele bare rot! Resultatet av eksperimenteringen blir at han er avhengig av å innføre de samme elementer, hvis eksistens han benekter i den virkelige verden. Et levende eksempel på hva Freud mener med at fortrengninger vender tilbake (16).

Matematikeren David Berlinski hevder: "den darwinistiske mekanisme verken foregriper noe eller husker noe. Den angir ingen retninger og foretar ingen valg. Hvis det er noe som er uakseptabelt i evolusjonsteorien, er det eksistensen av en kraft med med evne til å granske tiden. En kraft som bevarer et punkt eller en egenskap, fordi den en gang i framtiden vil kunne bli nyttig, er ikke lenger darwinistisk. Hvordan kan en evt. framtidig nytteeffekt forespeiles eller videreføres, av en blind kraft i nuet? Å få rette DNA-sekvenser kan sammenliknes med å sette inn rett kode i en kodelås. Men en slik lås er et spesifikt, komplekst system som viser at slikt ikke kan løses gradvis. Hvis ens reproduktive suksess avhang av å få åpnet låsen, ville den ikke resultere i avkom før den var åpnet. Som evolusjonsbiologen Sir Ronald Fisher har påvist, er det ikke slik i naturen at fordelaktige mutasjoner alltid bevares i en populasjon (19). De fleste gagnlige mutasjoner blir utryddet av tilfeldige påvirkninger, eller et meget større antall skadelige mutasjoner. Dett er i motstrid med den idé en har hatt siden Darwin at den naturlige seleksjon bevarer den minste gagnlige variasjon inntil den har overtatt hele populasjonen. Det som gjelder i praksis er at det må være koordinerte mutasjoner, for at de skal utgjøre noen fordel her og nå. Her er det i praksis klare grenser for hva som kan finne sted. Som eks. kan nevnes at 3 koordinerte mutasjoner vil kreve flere milliarder år, om det skal skje tilfeldig. Det kan bekreftes ved empiri, f.eks. i forbindelse med malaria, og resistens mot denne.

Filosofen Keith Ward kommenter det slik: "Dawkins strategi med hensyn til reduksjon av det forbløffende og utrolige fungerer bare ikke. Den flytter bare overraskelsen fra den spontane skapelse av et komplekst og meget ønsket resultat til den spontane eksistens av en en effektiv regel, som simpelthen ikke kan gjøre annet enn produsere det ønskede resultat på ett eller annet tidspunkt. I 'Tower of Babel' forsøker Pennock å mildne Dawkins påstand ved at det ikke var ment som analogi for naturlig seleksjon på tilfeldige variasjoner, men snarere for kumulativ utvelgelse (21). Like fullt er prosessen avhengig av en mekanisme som kan sammenlignes med en målsetning. Denne mekanismes designede egenskaper til å ta vare på bokstaver -før de har hatt noen gagnlig effekt, som gjør seleksjonsmekanismen kumulativ(22). Men det skjer altså ikke uten en designet mekanisme!

Philip Johnsen har fokusert det fundamentale informasjons-problemet slik: 'Det skal mere menneskelig intelligens til å programmere en computer til å generere: 'Methinks it is like a weasel' enn det krever å trykke på Print-knappen og skrive ut setningen fra PC-ens hukommelse, -samme hvordan den er kommet dit. Datalogen Robert Berwick kommenterer: "all erfaring med evolusjonssimuleringer, ..demonstrerer hvor vanskelig det er å komme noen vei uten å foreta kunstig seleksjon eller bygge de løsninger vi ønsker inn i simuleringene (23). Steve Fuller sier det slik(26): "Det er tross alt slik at ethvert IT-program strengt tatt er et produkt av intelligent design, og ikke er en selv-organiserende enhet.. Hvis mennesker kan programmere en computer som genererer et output med så skarpsindige.. egenskaper, hvorfor kan så ikke Gud det? Kort sagt blir status for Intelligent design som alternativ forklaring på livets opprinnelse forsterket, i det evolusjonister i stigende grad gjør seg avhengig av computere for å vise at naturhistorien ikke bare er komplisert, men også helt igjennom kompleks.. Alternativet er at evolusjonister i den frie natur kan påvise eksistensen av prosesser som ikke viser tegn på design av noen..

Referanser:

7. 'Born in a watery commune; Nature, 427, s.674-676

8: 'Born in a watery commune; Nature, 427, s.26ff.

11. The language of the genes. Revised Edition, London, Harper Collins, 2000, s.35

16: A third way. s.33

19: The Road ahead. Boulder, Blue Penguin, 1996, s228

21: The Touchstone of Life. Penguin Books, 2000, s.64

22: Life's irreducible Structure. Science 160, 1968, s.1309

23: Cambridge, Cambridge University Press, 1992

26): Steve Fullerm Science vs. Religion, Cambridge, Polity, 2007, s.89

Oversettelse, samt utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund