Nye vitenskapelige oppdagelser har åpnet for en era, der mennesker kan endre den genetiske sammensetning av enhver organisme, med hensikt. Er denne type makt, trygg i våre hender? Hvorda vil vår fremtidige verden se ut, og hvem vil bestemme?
En teknologi utviklet fra et bakterielt immunsystem-protein (CRISPR / Cas9), vil forandre livet på jorden, raskere enn vi tror. CRISPR / Cas9 tillater forskere å redigere genomer på bestemte geografiske områder, teoretisk endre genomet til enhver organisme (f.eks gjær, bakterier, plante, mygg, dyr eller menneske) med hensikt. Og med mer enn 30.000 forskere som allerede benytter CRISPR / Cas9, er de potensielle endringene allerede for hånden svimlende. Status er at første CRISPR / Cas9 menneskelige, kliniske studie finner sted i USA, og den første manipulering av sunne menneskelige embryoer med CRISPR / Cas9, foregår i en britisk lab. Til tross for noen betydelige utfordringer i å bruke CRISPR / Cas9 , som slike bomskudd, haster vitenskapen fremover. Kristne gjør best i å holde tritt, -etisk sett.
Bilde 1. Utviklingen skjer raskt
Forskere bruker CRISPR / Cas9 for gode formål
Forskere ved University of Pennsylvania har fjernet det første hinderet i å bruke CRISPR / Cas9 i menneskelig kliniske forsøk (1). En DNA-rekombinant rådgivende komite har gitt godkjenning til å endre T-celler fra 18 kreftpasienter, ved å benytte CRISPR / Cas9 i håp om å lage skreddersydde T-celler som bedre kan bekjempe ondartede svulster og tumorer.
Dette forsøket vil anvende CRISPR / Cas9 teknologi i en svært fokusert og begrenset arena. Ved å fjerne en pasients T-celler, og endre DNA som koder for tre proteiner, og deretter gjeninnføre de modifiserte cellene tilbake til den person som de stammer fra, bør disse forsøkene være ganske sikre. Genetiske endringer bør bare påvirke spesifikke T-celler, forbedre deres evne til å bekjempe og fortsette i sine anti-kreft aktiviteter. Hvis de lykkes, kan dette redusere kreft tilbakefall hos pasienter, og det ville være et betydelig fremskritt i kampen mot kreft.
I Londons Francis Crick Institute, har forskeren Kathy Niakan fått tillatelse til å studere tidlig menneskelig utvikling i embryoer, ved hjelp CRISPR / Cas9 teknologi. Niakan vil undersøke flere spesifikke gener for å identifisere de mest kritiske for normal menneskelig utvikling. Det er å håpe at hennes forskningsresultater vil føre til behandlinger for å forebygge aborter og tilrettelegge for friske svangerskap og fødsler.
I motsetning til den foreslåtte kreftbehandling, hvor omfanget av CRISPR modifikasjon er begrenset til spesifikke T-celler som gjelder få individer, har den genetiske modifikasjon av humane embryoer etter CRISPR / Cas9 potensialet til å påvirke alle etterfølgende generasjoner. Når genetisk manipulasjon innfører endringer i en zygote, vil hver celle i den resulterende voksne organisme inneholde modifikasjoner, inkludert kjønnsceller (egg eller sædceller). Det følger at slike genetiske modifikasjoner (både tilsiktede og utilsiktede) vil bli gitt videre til eventuelt senere avkom og komme inn i den menneskelige populasjon.
Gen-redigering: Forskningen trenger reguleringer
Bilde 2. Fare å tro at alt er 'i boks'
Niakan trengte tillatelse før hun kunne ta fatt på sin manipulering av menneskelige embryoer. UK-loven tillater forskning på menneskelig embryo utvikling opp til 14 dager under nøye regulering, og bare ved informert samtykke fra kjønns-celle givere. UK inspektører sikrer, gjennom periodiske inspeksjoner, at embryoene kun brukes til konkrete, godkjente forskningsprosjekter. Hvert embryo er dokumentert og sporbart gjennom hvert trinn, fra den tiden det kommer til et forskningsanlegg til det brukes i et godkjent prosjekt.
I USA skjer ingen slik føderal regulering. Føderale forskrifter forbyr føderale penger å finansiere slik forskning, men hvis finansieringen kommer fra en privat kilde, er disse typer eksperimenter i stor grad uregulert. Amerikansk føderal regulering av vitenskap oppstår bare hvis eksperimentering kommer inn på menneskelige forsøk, eller kommersielle veterinær- eller landbruks- områder. Ellers varierer spesifikke regler fra institusjon til institusjon, fra stat til stat, og internasjonalt, fra land til land. Noen land regulerer tett menneskelige embryonal forskning, noen bare håndhever retningslinjer, men i vår globale landsby, om en endrer det menneskelige genom på et arvbart vis i noe land, har det potensiale til å endre menneskelig genetikk hos den brede befolkningen i alle land.
Av denne grunn påberoper mange forsiktighet, andre ett moratorium, og atter andre for internasjonal enighet om regulering av gen-redigering hos menneskelige embryoer.
Kristendommens moralske kompass er viktig
Endring av menneskelige genom for fremtidige generasjoner er ikke den eneste urovekkende anvendelse av CRISPR / Cas9. I en fersk artikkel i magasinet Time, sa Harvard forsker Georgs Church: "Jeg bekymrer meg mye. Og jeg har all grunn til å oppfordre innbyggerne for øvrig å bekymre seg også." (2) Hans grunner til bekymring går igjen blant mange andre i forhold til en ny og kraftig teknologi som CRISPR / Cas9, som kan fremskaffe ingeniør super-mikrorganismer, for biologisk krigføring og terrorisme. Andre bekymringer stammer fra vitenskapelig og politisk kultur, som ofte er fylt med dem som har lyst til å gjøre noe først, for å oppnå personlig anerkjennelse, avansement, og økonomisk gevinst, noe som kan lede dem til å ta risiko som kan ha vidtrekkende konsekvenser for oss alle. Så stemmene i samfunnet som maner til forsiktighet, er absolutt nødvendig å tas hensyn til.
Egoisme, ukontrollert ambisjoner, grådighet, makt og arroganse, er noen av de tingene vi må vokte oss mot, når en teknologi i sterk utvikling besitter slikt radikalt potensiale. Et samfunn som er fiksert på vitenskap, og forsømmer religion, filosofi og humaniora er ikke et sunt eller trygt samfunn. Vårt samfunn er i ferd med å adoptere en farlig ideologi, som sier at alle ting er reduserbare til materialistiske prosesser og fysiske enheter. Når vi omfavne dette, har vi ingen rasjonell grunn til å trekke fram en handling som umoralsk, og sosiale normer vil bli satt av de med politisk og økonomisk makt. Sammen med en tankegang om overlevelse av de best tilpassede, eller sosialdarwinistisk mentalitet, kan disse ideologiene ødelegge vår fremtid.
Videre, som nevnt andre steder, kan overmot maskere uvitenhet. Det er betydelige komplikasjoner, som fortsatt er dårlig forstått i det menneskelige genomet. I 2016, er det fortsatt mye av genomet som ikke er sekvensiert og ikke er sammenstilt (ca. 10 prosent). Mesteparten av dette er heterokromatin, men selv eukromatiske hull i det menneskelige genom, vedvarer fortsatt. (3)
Bilde 3. Hovmot er farlig i denne sammenheng
Disse sekvensene vises ikke i referanse-genomer, og er derfor utelatt fra genomiske analyser, blant annet hensyn som involverer målretting av CRISPR / Cas9 editoren. Men betydningen av heterokromatiske og svært repeterende sekvenser, blir anerkjent mer og mer (i det minste av noen), som regulerende elementer ('pseudogener'-lenke); og aktivt transkriberte sekvenser blir stadig avdekket innenfor disse, en gang gåtefulle og svært variable sekvenser.
Filtrert gjennom et darwinistisk paradigme, har mange ofte insistert at slike sekvenser ikke er noe mer enn gjenstander av evolusjonære prosesser, som bare ikke-spesifikt, bidrar til strukturelle betegnelser. Retorikken av andre er grovt misvisende og uaktsom, i det de hevder en "post-genomisk æra", og gjentatte ganger ytret at vi fullførte det menneskelige genom for mer enn et tiår siden. Slike tanker har ikke bare hindret vitenskapelige funn, men kan også true samfunnet ved sin arroganse og forsømmelse av detaljer.
De potensielle gode bruksområder for CRISPR / Cas9 er spennende og lovende. Behandling for mange sykdommer kan ligge i en ikke-så-fjern fremtid. Men det er fortsatt mye som må utarbeides og forstås, før vi kan iverksette utbredt gen-redigering, som et medisinsk behandlingsalternativ. Vårt genom er langt mer komplekst enn vi forstår, som alle som er involvert i personlige genomiske studier vil bekrefte. Å manipulere genomer, før vi vet hva som er der, er en ganske lettvin, om ikke uansvarlig, atferd.
Handlinger drevet av begjær og nysgjerrighet, må begrenses av moralsk tilbakeholdenhet. Den kristne, moralske og etiske stemme må blande seg med dem fra fordekt materialisme og blind naturalisme.
Referanser:
1. Selv godkjent av NIH RAC, må den foreslåtte behandlingen også gjennomgås på de ulike institusjonene som er involvert i de kliniske studiene og få godkjenning av FDA.
2. Alice Park, "Life, The Remix," Time, 4 juli 2016, 43-48.
3. Mark Chaisson, Richard Wilson, og Evan Eichler, "Genetic Variation and De Novo Assembly of Human genomer," Nature Genetics (November 2015) 16: 627-40, doi: 10,1038 / nrg3933.
Til slutt tar vi med følgende kommentar av Alexis de Tocqueville, Democracy in America: "Slik jeg ser det, er det bare Gud som kan være allmektig uten fare, fordi hans visdom og rettferdighet alltid er lik hans makt. Dermed er det ingen makt på jorden så verdig respekt, eller med en iboende rett så hellig, at jeg ønsker å la dem handle uten tilsyn, eller utfolde seg uten begrensninger."
Oversatt og tilpasset av Asbjørn E. Lund