Informasjon og livets opprinnelse

(oversatt fra 'The Evolution Revolution' Kap. 1A -av Dr. Lee M. Spetner, 2014 +brosjyren 'Livets opprinnelse')

Når en ser spedbarn vokse opp fysisk og mentalt, kan en ikke annet enn undres når en ser hvordan de blir klar over sine omgivelser -og seg selv. Det er knapt noen som vet fullt ut hva bevissthet innebærer, men når en ser hvordan en menneskehjerne kan gjøre slutninger (induktive -og deduktive) som computere ikke kan gjøre, uten å være programmert til det. Darwinister forsøker å overbevise oss om at alt liv utviklet seg fra kjemikalier, gjennom fysiske og kjemiske lover.

Men det er mange som finner det vanskelig å tro at livet kunne oppstå spontant, kun som resultat av naturlige krefter. Selv Francis Crick innrømmer det: " Biologer må konstant holde i sinne at det se ser ikke ble designet, men i stedet utviklet seg'. R. Dawkins skrev noe lignende: "Det trekket ved levende materie, som mest krever forklaring er at det er nesten utenkelig komplisert, i retninger som medfører en kraftig illustrasjon av bevisst design. (Dawkins 2003, s.79). Er det noe Dawkins har hatt rett i, er det at livet krever en forklaring.

Bilde 1. En amøbe er ingen 'enkel' skapning

Livet virker sannelig å ha blitt designet, men mange hevder dette er 'tilsynelatende', og at det er tilfeldige årsaker som ligger til grunn. Det er egentlig en anti-intuitiv påstand, og vil kreve gode bevis, primært i form av å godtgjøre at muligheten overstiger noen sannsynlighetsterskler, som er helt urimelig lave (10 opphøyd i -1230).
Darwinister benytter to ulike definisjoner på evolusjon. Den første er endring over tid, i de arvelige karakteristika hos en populasjon, som de kaller en endring i dens 'gen-pool'. {Uten forestillingen om en slik 'felles' gen-pool, hadde det knapt fantes neo-darwinisme. Men det er ikke godtgjort at noen slik finnes. Den andre definisjonen er den mer radikale at alt liv stammer fra en felles stamfar, vanligvis tilbakeført til en enkelt celle. I denne sammenheng støtter evolusjonsteoretikerne seg på tilfeldig variable arvelige faktorer og naturlig seleksjon.

De to definisjonene er meget ulike. Den første kan observeres i en populasjon over tid, og demonstreres i laboratoriet. {Her er det snakk om mikro-evolusjon, mindre endringer innen arten-oversetters kommentar.} Den andre med felles avstamning er ikke blitt dokumentert. Eksempler med populasjons-endringer beviser ikke felles avstamning.

Felles avstamning er en nøkkel-komponent i en agenda for å promotere ent naturlig opphav for livet. Anstrengelsen med å demonstrere muligheten for dette, er vanligvis delt i to deler: i) abiogenese: opprinnelsen til en enkel livsform fra naturlig forekommende kjemikalier ii) evolusjon av alle livsformer fra denne enkle begynnelsen. Det er imidlertid ikke noe godt bevis for noen av delene. Bevis som vanligvis presenteres for den andre delen, er basert på fossile, biogeografiske og andre data (Coyne, 2009; Dawkins, 2009; Rogers, 2011) er alvorlig mangelfulle, som vi skal komme tilbake til.

Bilde 2. Boblene er darwinistiske ekstrapoleringer

Kritikken mot evolusjonsteorien som framføres her, er ikke under den første definisjonen som endringer i populasjoner over tid, som det er mange eks. på. Det er teorien om felles avstamning, hvorfra alt komplekst liv i våre dager, er antatt å ha utviklet seg fra en meget primitiv celle. Vi skal se at det ikke er noe akseptabelt bevis for felles avstamning og at evolusjonen vi faktisk kan dokumentere, ikke kan utvides til felles avstamning, uansett hvor lang tidsperiode den ville å arbeide på.

Evolusjon er ikke den eneste mot-intuitive teori innen vitenskap. Kvantemekanikken er også mot-intuitiv. Men denne er det en god del bevis for. Kvantemekanikk ble bare godtatt fordi den gjorde rede for data, som ellers ikke kunne redegjøres for. vanlig fysikk kunne f.eks. ikke gjøre rede for 'mørk-stråling' (black-body radiation). Denne kunne bare bli forklart ved å anta at elektro-magnetisk stråling ble kvantifisert i diskrete pakker, som hadde proporsjonal energi i forhold til frekvensen. Kvantemekanikk kan gi anti-intuitive teoretiske konsekvenser, vist ut fra eksperimenter. Aksept av kvante-mekanikk ble da grunnlagt på data, og ble av den grunn akseptert. Motsatt dette, synes aksept av evolusjonsteorien å være agenda-drevet, fordi Darwin foreslo dette til tross for at det feilet i å gjøre rede for dataene. Darwin var bekymret for at fossil-historikken slik han kjente den, syntes å motbevise hans teori.(2) Videre ga forestillingen om øyets evolusjon Darwin en 'kaldt grøss'. hvor han sa at hans fornuft fortalte at han burde gi opp (Darwin 1860). Likevel forfulgte han teorien, tilsynelatende drevet av sin agenda.

Darwin gis vanligvis æren for hvordan en enkel livsform kan ha utviklet seg til alt vi ser omkring oss. Siden hans forslag baserer seg på en pre-eksisterende organisme, må det også være en teori for hvordan den 1. selvreplikerende organisme oppsto på naturlig vis. Dette er forhold som biologer har holdt på med i over 100 år. {Det har lenge vært spekulert i at vann på Mars, ville øke muligheten for liv der. Nå synes optmismen å ha tatt en pause: Selv om de har funnet saltløselige oppløsninger, så er det en saltlake som ikke er gunstig for liv i det hele tatt. Det er snakk om perklorat, som er så pakket med oksygen, at hvis det kom i kontakt med organiske stoffer som hud, så ville det ta fyr! De håper fortsatt på mer livsvennlige oppløsninger lenger ned..-oversetters merknad}.

Bilde 3. Curiosity som de håper vil finne vann

Den første organismen må i det minste være i stand til å utveksle energi og næring i forhold til omgivelsene, og selvreproduksjon for å legge grunnlag for 2. del i prosessen. Tidligere fantes det en retning som ble kalt vitalisme. Den gikk ut på at en mystisk vital komponent, som ikke var inneholdt i livløs materie -og bare gjennom denne komponenten kunne det eksistere liv. Vitalismen var ikke helt skivebom, til tross for at den er forlatt i dag. Det viser seg at det finnes en nødvendig komponent i levende liv, selv om det ennå er uvisst om den er tilstrekkelig. Den komponenten er informasjon. I dag legger vi masse informasjon inn i våre PC-ers harddisk, uten at det gjør dem levende. Imidlertid finnes det ikke noe ikke-levende objekt som inneholder og bruker informasjon, som ikke opprinnelig ble dannet av et intelligent vesen.

Bilde 4. Det har lenge vært spekulert i dette..

Hvordan oppsto livet?

Det er ulike hypoteser om dette: noen mener at uorganiske kjemiske stoffer, på en eller annen måte forente seg til boblelignende strukturer, dannet komplekse molekyler og begynte å reprodusere seg selv. De tror at alt liv på jorda oppsto tilfeldig fr én eller annen av disse 'enkle' opprinnelige cellene. Andre forskere begynner å søke utover i verdensrommet når de i løpet av 50 års innsats ikke har funnet bevis for at livet på jorda oppsto spontant i noen form for 'ursuppe'. Men det å henføre livets opprinnelse til et sted ute i rommet, sier ikke noe om hvordan det oppsto eller hva/hvem som evt. sto bak det.
Det er en form for ikke-reduserbar kompleksitet som må være tilstede i livets opprinnelse. Det må være samspill mellom minst tre ulike molekyler: DNA (deoksyribonukleinsyre); RNA (ribonukleinsyre) og proteiner (Bilde). Selv om det er få som hevder at en levende celle oppsto ved et slumpetreff, er det noen som hevder at RNA og/eller proteiner ble dannet slik.

Ikke-levende materie består av materie og energi. Liv krever en tredje komponent: informasjon. I siste halvdel av 20. århundre ble det klart at en viktig distinksjon mellom ikke-levende og levende, er en organismes informasjon og dens evne til å benytte denne informasjonen til å utføre sine funksjoner. Denne informasjonen tenkes å være plassert i organismens genom, dens gensett og kontrollene som styrer det. Informasjonsbæreren er DNA, som er molekyler kjedet sammen av små nukleotid-molekyler (kjent under bokstavene A, T, C og G). DNA-molekylet spiller rollen til en beskjeder som er satt sammen av sekvenser av disse nukleotidene. Måten som den genetiske informasjonen kontroller måten organismen fungerer på, tenkes å være noenlunde likt måten et program styrer en computer på, likevel mer komplekst. Når en organisme reproduserer seg selv, kopieres den genetiske informasjonen og gis videre til avkommet. Ved seksuell reproduksjon, er det genetisk informasjon fra begge foreldre som kopieres og fordeles til avkommet.

Bilde 5. DNA er informasjonsbærer

Selv om Charles Darwin er mest knyttet til trinn 2 i prosessen nevnt over (felles avstamning), var han inne på trinn 1 også: Han så for seg en primitiv celle som spontant ble formet av kjemikaliene i en 'liten varm dam' (Darwin 1871). Thomas Huxley (1869) prøvde å løse abiogenese, liksom Henry Bastian (1870). Men forsøket på å bevise abiogenese betraktes å ha sin virkelige begynnelse i 1924, i arbeidet til den russiske biokjemikeren A. I. Oparin. Han studerte hvordan en membran kunne formes, som kunne isolere noen molekyler fra omgivelsene.

Bilde 6. Urey-Miller forsøket med katalysator

Kompleksiteten ved levende organismer, som vi først i dag begynner å få innsikt i, ble ikke verdsatt den gang {heller ikke i dag, av alle -oversetters kommentar} En celle ble tenkt å være en pose (bag) med kjemikalier, som på ett eller annet vis utførte livets funksjoner. Det tok ytterligere 30 år før den presise og komplekse virkemåten til ei celle ble åpenbart. Oparins intensjon var at om en membran kunne formes, som kunne tjene som et nett og lukke inne de rette kjemikaliene, så ville på ett eller annet vis livets funksjoner starte å virke inni den (Oparin 1953-på engelsk). Prosess 1 begynte å akselerere da St. Miller (1953) viste at noen få aminosyrer kunne tilvirkes av uorganiske (inert) kjemikalier, i en reduserende (oksygenfri) atmosfære, i nærvær av elektriske gnister. Det er mulig å lage unaturlige reaksjoner, som kan bygge opp den frie energien i sluttproduktet, sammenlignet med startproduktet. For å få det til, må en ha en katalysator. Det er et stoff som er med underveis i reaksjonen, men forblir uendret når reaksjonen er over. Dersom det skal være mulig å bygge opp den frie energien under reaksjonen, er det nødvendig med energitilførsel gjennom katalysatoren. Det er fritt hydrogen til stede, som det viktigste av alle stoffene for å drive reaksjonen. Fritt hydrogen kan ikke dannes uten at det er eller har vært katalysatorer til stede. Om oksygen var til stede, ville det virket som gift for aminosyrene. Om det ikke var til stede ville de blitt ødelagt av UV-stråling. Vann ville virke til å oppløse bindinger mellom aminosyrene. Faktum er at Miller-Urey forsøket antagelig ikke er en troverdig etterlikning av jordas tidlige atmosfære. Men tilsynekomst av noen aminosyrer er et langt stykke unna oppkomst av liv. Ingen av disse studiene adresserte spørsmålet knyttet til opphav av livets informasjon.

Leslie Orgel var en biokjemiker som inntil sin død (2007) var en av de ledende forskerne på abiogenese. Han skrev: "Det er ingen enighet i hvor stor grad stoffskifte kunne utvikles uavhengig av genetisk materiale. Etter min mening er det ingen basis i kjent kjemi for troen om at lange sekvenser av reaksjoner kan organiseres spontant, og all grunn til å tro at de ikke kan det. Problemet med å oppnå tilstrekkelig spesifisitet, enten i vannholdige løsninger eller på overflate av mineraler, er så alvorlig at sjansen for å få en syklus av reaksjoner, f.eks. så kompleks som omvendt sitronsyresyklus, er neglisjerbar. Det samme tror jeg er tilfelle for enklere sykluser av reaksjoner, relevant for livets opprinnelse, også for peptid baserte sykluser (Orgel, 1998, s494-495). Det er ingen teori som tilfredsstillende redegjør for livets opprinnelse fra uorganiske kjemikalier. I tiår har det vært optimistiske påstander, om at suksess i å bevise abiogenese er rett rundt hjørnet, men hver gang vi har kommet rund så har den ikke vært der. (7)

Bilde 7. Neglisjerbar sannsynlighet for tilfeldig reaksjon av samme kompleksitet

Noen populær-magasiner har gått ut fra at alle livets byggesteiner kan dannes i eksperiment av Miller-typen, og finnes i meteoritter. Det er ikke tilfelle i følge prof. em. R. Shapiro (2). I følge ham er det "ikke kommet noen melding om at nukleotider av noe slag er blitt framstilt i eksperimenter eller funnet i meteoritter"(3) Proteinmolekyler kan bestå av fra 50 til flere tusen aminosyrer knyttet sammen i én bestemt rekkefølge. I såkalt enkle celler kan det finnes flere tusen proteintyper. Sannsynligheten for at ett eneste protein -med bare 100 aminosyrer skulle bli sammensatt tilfeldig, er forsvinnende liten. Beregninger varierer mellom 1 billiarddel (10 opphøyd i -15) til 1:10 opphøyd i 77.

Bilde 8. Hvem kom først av høna og egget!

Tilhenger av utvikllingslæren og forsker H.P. Yockey hevder at "Det er umulig at livets opprinnelse var proteiner først" (5) RNA er nødvendig for at proteiner skal bli dannet, mens proteiner må til for at det skal dannes RNA. Anta hypotetisk at både RNA og proteiner dukket opp samtidig på samme sted: Hvor sannsynlig vil det være at de samarbeidet om å lage en livsform på cellenivå som var selvreproduserende? Sannsynligheten for dette vil være 'astronomisk liten' sier forsker ved NASAs astrobiologiske institutt, C. Cleland. Hun sier om de nåværende teoriene for hvordan disse byggesteinene for liv kan ha oppstått: "Ingen av dem kan gi en tilfredstillende forklaring på hvordan dette skjedde." (6)

Vitenskapsfolk kan i dag utføre komplekse symbioser mellom celler. Men om de kunne produsere en levende celle, ville det innebære at liv kan oppstå av seg selv? Da overser man at det er noen av de mest intelligente og dyktige forskere som evt. har deltatt i dette. Det virker dessuten som det er en tendens til at stadig flere forskere ser utover i verdensrommet til Mars eller videre utover, for å finne levende organismer. Men vil det evt. motbevise at de er skapt av en Intelligent skaper?

Kilder:

2. Scientific American, «A simpler Origin of Life» av R. Shapiro, juni 2007, s.48
3. Scientific American, juni 2007, s.48
5. Information Theory. Evolution and the Origin of Life av H.P.Yockey, 2005, s.182
6. NASA's Atrobiological Magazine. "Life's working Definition-Does it Work?"

Framsatt av Lee M. Spetner, Jerusalem, Israel, Juni 2014.